Skansegutten.no

Lørdag 5. mai var det igjen klart for den årlige fellesoppvisningen til Skansens Bataljon, Sandvikens Bataljon og Sydnæs Bataljon – også kjent som SSS-alliansen.

Skansens Bataljon mønstret på linje klokken 12.30 og marsjerte til Torgallmenningen for å treffe de øvrige korps. Etter noen ord fra årets ledende sjef fra Skansens Bataljon Morten Lygresten marsjerte korpsene samlet opp mot Skansen. I svingene ble det tradisjonen tro avholdt slagerkonkurranse. Nytt av året var det oppnevnt en upartisk dommer, fra Sydnæs Bataljon! Upartisk eller ikke, Skansens Bataljon gikk seirende ut av konkurransen, noe få tilskuere kunne være uenig i.

- Undertegnede er vel kanskje en av få som ikke synes noe om en egen dommer i slagerkonkurransen. Uenighet og småkrangling om hvem som egentlig vant, gjerne i årevis etterpå, synes jeg er en viktig del av en slagerkonk. Folket hører jo selv hvem som dominerer av slagergjengene, og en såkalt upartisk dommer skal jo da være helt unødvendig.

Litt for kritisk synes gjerne dere, da kan jeg bare advare dere om at det kommer mer kritikk i denne artikkelen. For første gang siden jeg tok over driften på nettsidene for ti år siden skal jeg denne gangen skrive alt akkurat slik jeg mener det. Uten å pynte på fakta.

Etter slagerkonkurransen marsjerte korpsene videre til Skansen Brannstasjon, hvor det ble avhold en kort drikkepause. En pause som jeg ikke helt forstod meg på, da det var planlagt lunsj i Fjellveien noen hundre meter lengre opp. Forklaringen på pausen var visstnok at det var uenighet om hvem som egentlig vant slagerkonken. Var det ikke bare 1 dommer? Nok om det.

I Fjellveien var det igjen klart for ablegøyer, i alle fall for Skansens sin del. Sjefer med buer, soldater med sabler, faneoffiserer med trommer og mer til. Det kan fort bli for mye gøy, vi må aldri glemme at Fellesoppvisningen er en av de store dagene i sesongen, hvor vi må fremstå som det eksemplariske buekorpset Skansens Bataljon alltid har vært. Det skal være en viss form for stil. Jeg skal ikke ligge skjul på at slike ting også forekom under min tid i korpset, men det ble da gjort i en litt mer begrenset form. Kanskje vi skulle innført en egen ”tulledag” i løpet av sesongen hvor alt er lov, slik at vi slipper å se et ellers stilig korps rakne sammen på slike store dager.

- Synes det nå er på sin plass å minne om overskriften, nemlig at denne artikkelen er skrevet av en enkel gamlekar med sine tanker om dagen og ikke er en felles oppfatning fra alle fremmøte.

I Fjellveien ble det lunsj. Her fortjener foreldregruppen ros for sitt iniativ med påsmurte bagetter fremfor småbollene og skillingsbollene vi hadde i min tid. Etter den gode lunsjen forsatte korpsene videre mot Mulebanen, ofte ledet av en ti år gammel skansesoldat med sabel.

Klokken 16.00 var det klart for innmarsj på Mulebanen. Skansens som var årets ledende korps først inn, etterfulgt av Sydnæs og til slutt Sandvikens. Men det var noe som manglet. Plutselig kom jeg på det, MUSIKKORPS. En viktig del av en innmarsj, hvor de respektive korps marsjer spilles mens stolte buekorpsgutter marsjerer en runde i stram giv akt. Jeg søkte raskt etter en forklaring på det manglende musikkorpset og den kom. Etter flytting av dato måtte det bestilte musikkorps melde avbud. Forståelig nok, men ble det undersøkt andre alternativer? Det finnes jo mange musikkorps i denne byen. Jeg velger å tro at alle var opptatt.

Skansens Bataljon avholdt sin oppvisning først. Og her snakker vi stil fra ende til annen. Små og store gutter dannet faneforsvar og stjerner som om de ikke hadde gjort noe annet i hele sitt liv. Ikke en eneste gang så jeg en gutt som kostet av seg på buksen etter å ha vært på kne og sideoffiserene kommanderte som de sjefene de er. Ekstra skryt ønsker jeg å gi til 2. kompanisjefen, en tydelig røst med en innøvd rulling på r’en (han er fra østlandet, red.anm.) som virkelig fikk guttene til å gi det lille ekstra. Strålende innsats, som gledet et skansehjerte.

Sydnæs og Sandvikens holdt også flotte oppvisninger. Men under disse oppvisningene forsvant stilen hos skanseguttene igjen. Tro meg på at jeg vet at å være tissetrengt ikke er noe kjekt. Men ikke send av gårde et helt kompani om gangen. Jeg mener det er på grensen til respektløst ovenfor de andre korpsene at de fleste skansegutter virrer rundt som små mygg på jakt etter en busk med cola i uniformslommen og cupcake i hånden. Tilbake lå buer på bakken, og et korps som ser ut som det har vært i krig med resultatet; mange falne soldater. Her burde sideoffiserene tatt ansvar, holdt buene og sendt av gårde noen få gutter om gangen med beskjed om å finne seg en busk raskt, gjøre det de må og straks komme tilbake på linje.

Etter fullførte oppvisninger var det klart for defilering og faneparader. Igjen ble Faneparaden akkompagnert av hornblåser Truls Mjøs, som blir dyktigere for hver gang jeg hører han. En lang dag går mot slutten og korpsene marsjerer ut av Mulebanen, og videre til sine lokaler. Skansens Bataljon til Skansen hvor de avslutter dagen med parade for fanen, applaus til slagerne og skryt fra sjefen. Og skryt fortjener alle soldater og slagere, men jeg klarer ikke å juble av innsatsen til korpsets offiserer denne gangen!

- Kor mange var de?, lurer gjerne de som ikke var tilstede på. 83 er svaret… - Nei, ikke Skansens. - Kem då? Sydnæs? Nei, er du galen? Totalt! – Var Sydnæs og Sandvikens så få? – Sydnæs var 19 og Sandvikens var 25, Skansens får du regne ut selv. Resultatet er faktisk 20 færre skansegutter på linje i forhold til 2011!

Jeg håper første sak på neste Rådmøte er: Hva kan vi gjøre bedre for å få enda flere på linje? Jeg stiller telefonen min til disposisjon hvis dere trenger å ringe til noen og bil med sjåfør hvis dere vil besøke noen. Det er nemlig det eneste vi vet vil fungere, den direkte og personlige kontakten mellom en ung skansegutt og sin sideoffiser. Det er dagens aktive som skal sørge for at Skansens Bataljon kan forsette sitt virke i overskuelig fremtid-

- Gjett om jeg komme til å få kjeft etter denne artikkelen. Til mitt forsvar ønsker jeg å avslutte med å si: - Jeg er bare en gamlekar som elsker Skansens Bataljon!

Lars Petter Jørgensen
Skansesjef 2003