Som et fast innslag i Skansegutten fremover har vi laget denne spalten. Her vil vi intervjue og fortelle om tidligere sjefer av Skansens Bataljon. I hvert nummer vil vi presentere en ”ny” sjef, men helt vilkårlig uten hensyn til årstall. Så Skansesjefer; ikke føl dere trygge, plutselig står vi på døren din med massevis av spørsmål i sekken. Først ut er skansesjefen fra 1952 Kjell Nesse.

Kjell Nesse er en kjent skikkelse i skansemiljøet, og er blant mye annet kjent som forfatter av korpsets siste historiebok. Kjell ble født 29. desember 1932 og er oppvokst bare et steinkast fra Skansen, nemlig i Søndre Blekevei. Der bor han med sin kone Berit også i dag. Han begynte i Skansens Bataljon like etter krigen i 1945 og viste seg raskt som en dyktig buekorpsgutt. Allerede i 1947 ble han valgt inn som adjutant. Herifra gikk han gradene 4. løytnant, 2. løytnant, 2. kompanisjef, 1. kompanisjef før han avsluttet som sjef i 1952.

Nå, snart 60 år etter, holder han seg uforskammet godt og han er fortsatt en ivrig og hjelpsom gamlekar på Skansen. I 1990 ble han slått til ridder av Helteborg for sin gode innsats som gamlekar og i 2001 ble han utnevnt til æresmedlem av Skanseguttenes Forening. Kjell er nå pensjonist, men han har lang tid bak seg i skoleverket, blant annet ca. 30 år ved Høgskolen i Bergen. Men han har tydeligvis nok å henge fingrene i som pensjonist, blant annet som nestleder i Bergen Eldreråd og medlem av Bergen Pensjonistorkester. Og hvis ikke det var nok, går han og en tidligere kollega rundt og underholder på sykehjem med sang og musikk. Det må også nevnes at han har vært medlem av den prestisjetunge 17. mai-komitéen i nesten 40 år, derav 9 år som formann.

Vi tok en prat med Kjell og stilte han noen kjappe spørsmål.

Hei Kjell. Hvorfor begynte du i Skansens Bataljon?
- Vel, vi hadde jo buekorpslokalet i kjelleren her i Søndre Blekevei 7, og da var det uunngåelig å ikke melde seg inn. Det var dessuten flere i familien som hadde vært både sjef og offiserer i Skansens.

Når fikk du din skanseorden?
- Jeg fikk min skanseorden 12. juni 1949

Hva er ditt beste minne fra tiden i Skansens Bataljon?
- Det må vel ha vært Osloturen i 1947, sammen med Sandvikens Bataljon og Verftets Kompani. Da vi kom hjem igjen, var det fullt av folk på jernbanestasjonen, og det var en fest å marsjere innover Kaigaten fulgt av alle de store og små ”rævedilterne”. Det var litt av et løft for de tre korpsene å få til denne turen, som så vidt jeg vet, var den første Osloturen for noe buekorps. Og for guttene var dette selvsagt stort, - flesteparten hadde ikke vært ute og reist, og i et hvert fall ikke så langt som til Oslo.

Var det en spesiell gamlekar du så opp til når du var aktiv?
- Vi hadde vel alle en viss respekt Arthur Skjelbred. Han var på Skansen til stadighet, og han var flink med både ros og ris. Han gav tydelig beskjed dersom uniformen ikke var som den burde være.

Har du hatt noen verv i Skanseguttenes Forening?
- Jeg vet ikke hva jeg skal svare til det. Jeg var sekretær for turen til Skottland
i 1960, og hadde da ansvaret for det praktiske opplegget. Jeg var også med og arrangerte Haugesundsturen i 1953. Siden har jeg vært formann for jubileumskomiteen to ganger, i 1985 og i 1990, og jeg var medlem i årets jubileumskomite. Jeg har de siste årene vært revisor for noen av aktivitetene i foreningen, og har også vært utsending til Buekorpsmuseet et par år. Jeg har skrevet den siste utgaven av Skansens Bataljons historie.

Hvilket forhold har du til medlemsbladet Skansegutten?
- Det er et flott blad, og jeg ser alltid frem til nye nummer. Da jeg skrev historieboken, var årgangene av Skansegutten til uvurderlig hjelp. Jeg tror ikke historien kunne vært skrevet uten dette materialet. (Red.anm.: Kjell var også med å få Skansegutten til å gjenoppstå i 1953)

Og så til et siste og viktig spørsmål hvor vi faktisk har fasiten klar før
han svarer…

Hvilket buekorps er det stiligste i verden?
- Det må jo være Skansens Bataljon, det er flott når offiserene stiller i blådress og hvit skjorte, og samtlige gutter kommer marsjerende i vindjakke og nypussete sko.



På trykk i Skansegutten nr. 1 - 2011