Verdens stiligste buekorps
SKANSENS BATALJON
stiftet 22. mai 1860

Det er tidlig lørdag formiddag. Det er stille på Skansen. Drillingen fra de eminente slagerne, de gjallende kommandoropene fra de staute offiserene og lyden av taktfaste pensko mot brosteinen i Steinkjelleren er helt fraværende. Skansens Bataljon er på landtur i Kinsarvik.

Dog, ned fra Skansen skimtes det en uniformskledd kar. Gjenskinnet fra solen på guttens brystkasse levner ingen tvil i et trent buekorpsøye. Her er det Grand Galla på gang. Men var ikke hele korpset i Kinsarvik?
Nei, noen utvalgte offiserer er fremdeles igjen i byn for å markere Sydnæs Bataljons 150-årsdag. Og for en dag det skulle bli…

Allerede klokken 13.30 er korpsets utsendte representant, Johan Cruys Magnus, klar for soldatmiddag på Scandic Hotell i Håkonsgaten. De oppmøtte sjefer og tilskuere var meget spente på hvor mange aktive Sydnæs hadde klart å mønstre på denne store dagen. Det var derfor stor glede, og mange anerkjennende nikk, da korpset kom marsjerende forbi den oppstilte gratulasjonstroppen.

29 gutter på linje. Hele 6 flere enn på 17.mai, er ikke annet enn imponerende. Rådet i Sydnæs fortjener stor skryt og ære for å ha mønstret et såpass stilig korps på sin jubileumsdag.

Etter det som, jeg har latt meg blitt fortalt, var en velsmakende middag, fortsatte programmet i et forrykende tempo. Allerede klokken 15.00 stilte gratulasjonstroppene opp på Sydnæshaugen. Skansens stilte for anledningen med flere offiserer, to faner og en fin gjeng med gamlekarslagere. Innmarsjen til Vinjes plass fant sted presis klokken 15.15. Jubilanten og gamlekarene var dog ikke like presis. De kom kledelig for sent i forhold til programmet, men det gjorde absolutt ingenting når de først rundet hjørnet inn på Vinjes plass. For et skue! Over 80 gamlekarer, 33 slagere, 29 aktive. Kan man si noe mer. Selv det mest rød-grønne skansehjerte kunne ikke unngå å smelte når man så hva Sydnæs hadde fått til. Det var ekstremt gledelig.

Noen skansegamlekarer satt dog kaffen i halsen da de så en sjefsmedalje fra Skansens midt inne i Sydnæs’ gamlekargjeng. Hadde skansesjefen fra 1994, Stig Mjøs, plutselig glemt hvilket korps han har ledet? Heldigvis løste både misforståelsen og kaffehosten seg fort, da det viste seg at Stig representerte Skanseguttenes Forening i festopptoget. Katastrofen var unngått, og redselen for Stigs plutselige hukommelsestap var kjapt ute av verden.

Etter innmarsjen ble det holdt flere flotte festtaler, og jeg må si at det er særdeles kjekt å se at engasjementet og strøkspatriotismen er vel så sterk på Sydnæshaugen som på Skansen. Som gammel skansesjef må jeg allikevel innrømme at det for meg knyttet seg stor forventning til talen fra 2. kompen, og i tillegg å få vite hva Rådet hadde pønsket ut som gaven til jubilanten.

Litt patriotisme må man ha rett til, og rett fra hjertet må jeg si at talen til 2. kompanisjefen var utrolig flott. Velformulert, poengtert og treffende! Man skulle nesten tro at han ikke hadde gjort annet enn å holde taler de siste 16 årene. Da ordene «Det er derfor en stor glede og ære for meg å utnevne Sydnæs Bataljon til Riddere av Helteborg», gjallet over Vinjes plass, var det få øyne som var tørre. En fantastisk gave fra korpset, som viser at de vet å sette pris på et samarbeid korpsene imellom. SSS-alliansen er, for å igjen referere til 2. kompens tale, «bygget på vennskap, kameratskap og god buekorpsånd». Dette er verdier framtidige Råd må ta med seg i arbeidet mot de øvrige alliansekorpsene.

Også Styret i Skanseguttens Forening hadde noe de ville si. Johnny Lyngbø overleverte, i tillegg til flotte ord, et gavekort på et seminar på Brann Stadion inkludert mat og drikke. Måtte dette bære frukter, slik at Sydnæs’ stiller enda flere på linje neste sesong.

Etter mange lange, fine, tårevåte og sterke taler var det på tide med utmarsj. Gratulasjonstroppene løste seg opp, og Sydnæs’ soldater og slagere avsluttet en perfekt jubileumsfeiring. Men var det slutten på hele markeringen spør du gjerne? Nei, selvsagt ikke! Buekorpsgutter, og især Sydnæsgutter, kan kunsten å feste, og gallamiddag på Scandic Hotell var neste punkt på det tettpakkede programmet.

Middagen var preget av god stemning, akkompagnert av utsøkt mat og drikke. At tidsskjemaet sprakk fullstendig, og at bordsetet ble flere timer lengre enn planlagt, vitner vel om nettopp dette. Sjef Fredrik Tveitnes, og flere andre skansegutter, overbrakte en artig hilsning via Skype, fra Kinsarvik. Kjekt at man fikk det til!

2. kompen var imidlertid ikke fritatt for plikter på middagen heller. Nok en tale skulle avholdes. Denne gangen med SSS-alliansen som tema. Nok en gang viste Johan seg som en eminent taler, og også her ble det observert flere tårevåte øyne i salen. Vi skansegamlekarer som var representert, kunne gå rundt med hevet hode og stolthet i blikket da vi ble konfrontert med at talene hans var fantastiske.

«Er han virkelig bare 16 år!?».

«Ja, du vet. I Skansens skal man tidlig krøkes..»

Johnny var også på middagen en tur på talerstolen. I god skanseånd holdt også han en nydelig tale, som fikk håret til å reise seg på alle de fremmøtte. På de som har hår, vel og merke…

Om lag klokken 02.00 var det avmarsj fra Scandic, med retning Sydnæsgaten for nattparade. Etter noen bevingende ord fra den aktive sjef, ble dagen avsluttet like før klokken slo 03.00.

En flott jubileumsfeiring var over. Sydnæs Bataljon beviste nok en gang at de er et stilig korps med fantastiske tradisjoner, gode støttespillere og, ikke minst, dyktige offiserer.

Avslutningsvis må jeg nok en gang få hylle 2.kompanisjef Johan Cruys Magnus innsats på denne dagen. Kun 16 år og uredd som få, tok han oppdraget på strak arm da korpset dro på landtur, og hans taler og oppførsel var definitivt en skansegutt verdig.

Å se min gamle adjutant briljere såpass var absolutt hjertevarmende.
Fy flate mann, jeg er så stolt av deg!

Leve tradisjonen! Måtte Sydnæs Bataljon blomstre i minst 150 år til.