Skansens Bataljon

Brushytten på Midtfjellet ved foten av Blåmannen ble bygget i 1931 av Georg Nilsen, - med god hjelp fra Hansa Bryggeri. Det var bryggeriet som engasjerte Fløiresturantens arkitekt, Einar Olsen Schou til å tegne denne salgsboden. For en stor del bergensere er Brushytten forbundet med den salgsboden som ligger ved foten av Rundemannsveien. Den ble snart et populært turmål ikke minst for familier på søndagstur.

I 1951 overlot Georg Nilsen av helsemessige grunner Brushytten til datteren Ingrid Margrethe Foss. Hun og ektemannen Fritz drev så hytten frem til 1979, men etter nesten 50 års drift til glede for store og små turgåere, mente ekteparet at andre fikk overta, og de søkte da etter mulige kjøpere, gjerne et lag eller en forening.

Brushytten ble kjøpt av Skanseguttenes Forening 1. mai 1980, etter intiativ av skansesjef 1969 og 1970, Jan Skulstad.

K. Nesse, H. Tvedt.

Jan Skulstad beretter:
Våren 1980 hadde Brushytten vært stengt i ett og et halvt til to år. Dette, for det turgående publikums, viktige «stoppested» var tatt fra dem. Ikke fikk de kjøpe et krus buljong, en sjokolade eller som navnet sier, en brus inne på Fløyfjellet. Mange var det som savnet nettopp Brushytten, og spesielt småbarnsfamilene som ofte hadde Brushytten som mål for sine søndagsturer og lett kunne motivere sine små til å gå til Brushytten, hvor belønning i form av sjokolade og brus ventet.

Skanseguttene så en gylden mulighet og en fin kombinasjon av inntekter og service på byfjellene. Da Brushytten ble avertert til salgs i Bergens Tidende denne våren, grep vi muligheten omgående. Av byens forskjellige idrettsforeninger, musikkorps og ikke å forglemme buekorpsene, måtte det jo være noen som var interessert i å overta en slik «velrenommert institusjon» som brushytten var.

Derfor tok Skanseguttene umiddelbart kontakt med Eiendomsmegler Dagfinn Mjelde som på vegne av eierne skulle selge hytten. Vi følte at tiden var knapp. Her måtte handles i ordets rette betydning. Den 19. april 1980, samme dag som salgsannonsen sto i Bergens Tidende, gikk undertegnede til Mjeldes kontor og fikk laget et tilbudsbrev på vegne av Skanseguttene Forening. Dette ble undertegnet og skulle fremlegges for selger, Ingrid Margrethe Foss. Dersom selger nå aksepterte budet var vi forpliktet til å kjøpe. Det beste med det var selvfølgelig at ingen andre kunne komme foran oss i denne budrunden. Vi fikk forkjøpsrett dersom vi kunne bli enige om prisen. Prisen ble satt til kr 70.000,-. Mange penger den gang, og mange penger i dag.

Prisen var for hytten. Tomten er festetomt, eiet av Bergen Kommune med det eksotiske navnet: «Festetomt nr. 1» under Fløyfjellet nr 1x.

Nå gjensto det verste: Å selge ideen til Skanseguttenes Forening. Styret bestod den gang av Bernt Egil Fjærestad, Odd Pedersen, Endre Thomassen, Willy A. Nielsen, Tor Skulstad og Ole Rakner. Solide skansenavn.

Undertegnede hadde satt i gang noe som kunne ende med knall og fall. På neste styremøte måtte det argumenteres godt for dette prosjektet. Skepsisen var stor til å begynne med. Ikke for selve ideen, men ...»kan skanseguttene klare den oppgaven å holde Brushytten åpen hver søndag»? I så fall ville det være kanskje den største oppgaven skanseguttene hadde påtatt seg, og den som skulle vare lengst.

Penger hadde vi ikke. De måtte lånes. Erfaring om drift av en salgsbod hadde vi ikke. Det måtte læres. Etter flere timers argumentasjon var styret enig. Vi kjøper Brushytten!

Selger hadde fått 3 dager på seg til å bestemme seg. Ingrid Margrethe Foss brukte 2 dager. Den 21. april 1980 forelå aksepten. I kjøpstilbudet var overdragelsesdato og betalingsdato satt til 10. mai.

Nå var gode råd dyre. Tiden gikk og vi hadde ikke penger. Søknad om lån på kroner 75.000,- ble sendt til Bergens Sparebank den 30. april, undertegnet av samtlige styremedlemmer. Bergens Sparebank hadde i alle år vært vår bank, hvor vi hadde alle våre konti. Disse var ikke mye å skryte av. Totalt på åtte konti hadde vi ca 21.000,00 på det tidspunktet.

Odd Pedersen hadde vært i kontakt med Bergens Sparebank. Under hånden hadde vi fått aksept på lån, men banken forlangte at det ble underskrevet et gjeldsbrev på lånesummen. Gjeldsbrevet ble undertegnet av Odd Pedersen, Willy A. Nielsen og Endre Thomassen, hvor hver av dem sto som kausjonister for hele beløpet. På det tidspunkt var denne summen like stort som innskuddet til et rekkehus. Dette viser at de hadde tro på prosjektet.

8. mai 1980 fikk vi pengene fra Bergens Sparebank og Odd Pedersen betalte eiendomsmegler Dagfinn Mjelde kr 73.050,- som inkluderte omkostninger. Skanseguttene var nå eier av Brushytten.

Nå skulle det organiseres vareinnkjøp, vaktlister, forretningsfører. I det hele tatt måtte vi skape rutiner som var så gode og praktiske at alt ville fungere best mulig. Det var ingen sak for Skanseguttene. Mange av de rutiner som den gang ble etablert brukes den dag i dag, tyve år etter.

12. mai 1980 kl. 09.00 åpnet Brushytten for første gang i Skanseguttenes regi. Første vaktlag var Endre Thomassen og Geir Tore Nygaard. Det ble mange gode ord og reaksjoner fra publikum. Endelig var Brushytten åpnet igjen. Tiden fra 19. april til 12. mai 1980 var begivenhetsrike dager i Skanseguttenes historie.

Så begynte arbeidet. For mange av oss Skansegutter ble faktisk «hverdagen» på søndagene. I årene som har gått har kanskje samtlige skansegutter vært involvert i Brushytten. Noen mer og noen mindre. Det har vært en fantastisk innsats fra første dag av. Utallige dugnadstimer, for ikke å si dager og netter har vært lagt ned i Brushytten.

Gjennom alle disse tyve årene har undertegnede med forundring og beundring sett mange skansegutter, ja til og med foreldre gjort den jobben som skal til for å få Brushytten til å fungere.

Det er farlig å nevne navn i frykt for å glemme noen. De fleste vet det selv. De vet også at skanseguttene setter umåtelig stor pris på deres innsats. Og takker dem for det.
Vi har hatt mange hyggelige stunder og episoder på Brushytten. Historiene er mange. Noen er så gode at de bør nedtegnes. Som et eksempel kan nevnes en episode i 1981. Vi ville markere at vi hadde eid og drevet Brushytten i ett år. Undertegnede og Endre Thomassen hadde vakt. En Hvit Dame av anseelig størrelse var kjøpt inn. Hensikten var å gi et lite stykke kake til turgåerne som kom som en liten markering av vårt lille jubileum. Det var fint vær denne søndagen På Vågen var det marinebesøk fra Nederland og byen var preget av de hollandske marinegaster. Tidlig søndags morgen fikk de første fjellvandrerne spise Hvit Dame på Brushytten til stor glede og muntre bemerkninger. Vaktlager var godt fornøyd med sin ide og solte seg i rosen. Plutselig datt kjakene på oss ned. Oppe i svingen kom en hel tropp hollandske marinegaster i sluttet orden, og som naturlig var, med kurs rett mot Brushytten. «Nei ka i sva......»? Uttrykte Endre Thomassen. «Det er våre faste kunder som skal ha kake, ikkje en gjeng hollandske marinegaster». Stor var vår lettelse når de passerte Brushytten i marsjtakt. Vi pustet ut. Gleden ble kort. Et par hundre meter bort i Blåmannsveien gjorde de holdt og tredde av. Et par minutter etter svermet de rundt Brushytten og ville handle, helst øl, noe vi selvfølgelig ikke hadde. Det ble med kaffe og buljong. Den Hvite Damen stod midt i salgsboden og de ville ha av den også. Den ble solgt. Bit for bit til kr 10,- pr stykke til hollenderne. De andre fikk kakestykkene gratis. Kaken betalte seg selv. Men det var et forunderlig syn. En hel tropp hollandske marinegaster som stod rundt Brushytten og spiste Hvit Dame og drakk buljong.

Brushytten ble grunnlaget for foreningen og bataljonens inntekter og har, ikke minst, gledet mange tusenvis av turgåere fra den åpnet første gang 1. november 1931. I år har Brushytten vært drevet av skanseguttene i 20 år. Lånet fra Bergens Sparebank er for lengst betalt tilbake. Det var på ti år, men ble betalt tilbake etter 6 år. Kausjonistene pustet lettet ut. I 2006 er Brushytten 75 år. Brushytten er Skanseguttenes Forenings største oppgave gjennom alle år.

© 2000-2006 Skansens Bataljon & Skanseguttenes Forening,
Skansen Brannstasjon, Øvre Blekevei 1, 5018 Bergen.
Design og drift Lars Petter Jørgensen

Lyst å bli skansegutt?

Meld deg inn i verdens stiligste buekorps; Skansens Bataljon. Hos oss får du være med på
mye moro!

[Les mer]

Korpsets navn er Skansens Bataljon, og dets formål er å samle gutter i godt kameratskap, samt å oppdra dem til veldisiplinerte gutter, som likeledes blir øvet i eksersis og idrett.

§1 Lover for Skansens Bataljon.

Hva er så lystelig å gå som marsjparaden oppå Skansen, hvor Fløyfjell skuer ned derpå, og skogens trær, de vakter står. Mens fanegarden bærer de gamle faner frem og hjem, de unge med geværer alltid ring vil slå om dem.

1. vers "Marsj for Skansens
Bataljon".