|
De
skulle visst hva de startet opp, de små kjuaguttene som stiftet
de forskjellige buekorps rundt om i Bergen by for halvannet århundre
siden. På eget initiativ i det lille de hadde av fritid, samlet
de seg for Denne
historiske oversikten tar for seg år for år og er i hovedsak basert
på korpsets fire historiebøker;
På midten av 1800-tallet er Bergen en helt annen by enn i dag, og befolkningen teller rundt 24000 innbyggere. Byens grenser går fra Mulelven til Rundemansvarden, over varden på Blåmanen vestover til Skomakerdiket, fra Nordre Starefoss over Kalfarveien 250 meter sør for Stadsporten, til Hospitalsengen nord for St. Jørgens hospital, over Lille Lungegårdsvann, over Sydneshaugen og ned til Puddefjorden ved Dokken. Hvis vi hadde stått nede på Torget og kikket oppover Fløifjellet, hadde man sett grå fjellvegg og grønne marker med steingjerder her og der. Smale veier slynger seg oppover fjellsiden, og det er ikke de veiene vi i dag kjenner til. Hverken Fjellveien, Fløisvingene eller Kamveien er anlagt, men Fløipilen står der. Sjurelven går i ville kast nedover fjellsiden der hvor i dag Fløibanen har sitt spor. Oppe på Skansen, eller Store Bleken Gård som det den gang het, ser vi Madame Proms våningshus omkranset av innmark. Et stykke lenger oppe ligger Øvre Bleken Gård. Bebyggelsen
oppover mot Skansen er mer spredt enn i dag, og mellom Øvregaten og
Store Bleken er det hager og dyrket mark der hvor Skansesvingene i
våre dager slynger seg oppover. -
1860 - Korpset
har fra starten av også medlemmer fra andre strøk enn Skansen, og
teller kanskje 15-20 gutter. I 1868
kjøper faren våningshuset på Wesselengen, og fra da av er skanseguttenes
hovedkvarter flyttet fra Søndre Blekevei til Øvre Blekevei. Etter
Olai overtar rimeligvis den to år yngre bror Johannes Magnussen korpsets
ledelse. Rødmalingsstokkene blir byttet ut med kårder. En kårde er et lite sverd laget av tre, og den har et hjerte av metall over håndtaket. Andreas
Hansen gjorde senere karriere som stortingspolitiker. Under en kamp med guttene fra Wesselengen, får Skansens fane en flerre som gjør sitt til at fanen blir svært så medtatt. Korskirkens
fattigskole, i dag Christi Krybbe Skoler, blir grunnlagt i 1737 og
starter folkeskole i 1740. Skolen blir ombygd og utvidet med ny bygning
i 1874 og kalt Øvregatens Skole, til forskjell fra Christi Krybbe
fundasskole. Denne eksisterte til 1. januar 1892. Fra da av kaltes
begge skolebygningene Øvregaten Skole. Fra 17. juni 1970 av, heter
skolen Christi Krybbe Skoler. Kampene
med andre korps fortsetter. Ved et tilfelle våger Nøsteguttene seg
helt til Søndre Blekevei, men tar så til flukt når de ser skanseguttene
i fullt kampberedskap. På denne tiden er ikke sjefen lenger eneste offiser, og guttene har fått fargede bånd rundt huen. Kårde er fremdeles de meniges våpen. Korpset har nå fått fast tilholdssted på Skansen. 1879 innleder en ny epoke i Skansens historie. Madame Prom er død, 88 år gammel, og eiendommen skal selges. Bergens Kommune får tilbud om kjøp, og 12. august 1879 vedtar Representantskapet å overta Øvre og Nedre Bleken for kr. 50.000,-. Dermed blir selve Skansen offentlig tumleplass. Tiden er over da Madame Prom er korpsets høye beskytterinne. Fjellveien
anlegges på strekningen fra Mulen til Forskjønnelsen fra 1879 til
1882. Årstallet 1879 blir også hugget inn i fjellet litt sør for stedet
hvor Persenbakken møter Fjellveien, og er å se den dag i dag. Fra
1890 til 1894 blir Fjellveien forlenget fra Forskjønnelsen til Bellevue,
og fra Mulen til Sandviken i tiden 1901 til 1906. -
1880 - 6. februar
1880 bevilger de lokale myndigheter kr. 14.000,- til et vannbasseng
på Skansen, som skal tjene som trykkreserve i branntilfelle. Vannbassenget,
kjent som Skansedammen, blir også anlagt i 1880, senere utvidet i
1901. Allerede i 1881 har Bergen Kommune gjort ferdig slyngveien fra Øvregaten til Skansen, i dag kjent som Skansesvingene. Det møter nok på visse hindringer, for hager må bort og hus flyttes. Slik går det til at de gamle husene i Søndre Blekevei må rives, og nye blir reist lenger sør. De fleste
buekorpskjennere er enig i at opprinnelsen til buekorpsene i Bergen
er "Borgervæpningen". Kjuaguttene likte å etterligne disse
staute menn i uniformer og dannet sine egne tropper, nemlig det som
utviklet seg til buekorpsene. Borgervæpningen ble opprettet i 1599
og hadde mønstringsplass på Engen. Ordningen var fast fra 1624 og
Borgervæpningen hadde militære oppgaver i krigstid og polititjeneste
i fredstid. Den sivile polititjenesten omfattet blant annet brannvakt,
kontroll av vektere og plikt til å bryte opp is på Vågen. Borgervæpningen
ble opphevet ved lov 28. juni 1881, som følge av at alminnelig verneplikt
ble innført i 1854. 17. juni 1887 kommer korpset på bena igjen og teller 10 offiserer, 2 slagere og 14 soldater. Sjef er altså Tharald Tharaldsen, mens nestkommanderende, som kalles kaptein, er Nils Midthus. Uniformen er kommet seg betraktelig, alle soldatene har hvite bånd i benklærne og røde og grønne bånd rundt huen, som enten er skyggelue eller skottlue på den tid. Skottlue er obligatorisk for offiserene og sjefen har et gullbånd om skottluen. Sideoffiserene har smale gullbånd, men fanebærer, faneoffiserer og trommeslagere har bare bånd i rødt og grønt. Samtlige offiserer bærer en halv meter brede hvite skjerf med røde kanter. Fremdeles festes de på skrå over brystet og brukes hver søndag. Sesongen 1887 blir kort, bare to søndager. Den siste søndagen er det utflukt til Nordåsvannet, og dermed er sesongen over. De som
tok opp korpset igjen gjorde godt arbeid, og i den håndskrevne historien
fra 1920 heter det at: "guttene fra 1887 aldri må glemmes".
Deres verk blir sogar berømmet i den første skansesang vi kjenner. For første gang er Skanseguttene med på fellesutmarsj med Fjeldets Bataljon og Boligens Kårdekorps. Utmarsjen går til Isdalen. Den siste
store begivenhet i 1888 er landtur til Nesttun i slutten av juni måned.
Korpset går til fots til Nesttun og tar toget tilbake i 1700-tiden. Den gledeligste begivenhet for alle buekorps dette år, er at politiinspektør Salicaths aksjon mot byens buekorps faller i fisk. 6. mai 1889 blir forbudet mot tromming opphevet, og æren av det har i første rekke Nordnæs Bataillon. Skansekorpset har nå anskaffet tregeværer til alle soldatene. Landturen
1889 går til Paddemyren, der sjefen har familie som stiller hus til
disposisjon. For første gang har Skansekorpset leiet musikkorps til
avslutningen. Ved Haukelandstrikkens endestasjon står det 7 mann av
Brigaden som møter skanseguttene etter landturen, som denne dagen
teller over 50 soldater. Årets
landtur går til Natland og Birkelund. Guttene marsjerer begge veier,
og på Haukeland venter musikken, som året før. Ved avslutningen på
Skansen blir det for første gang delt ut ordenstegn. Høsten
1891 blir Fløistuen åpnet. Fløistuen ligger ved enden av Fløisvingene
og blir drevet av Bergens Skog- og Træplantningsselskap, som også
bygger veien. Arkitekt er Peter Blix. Keiser Wilhelm 2 og Kong Oscar
2 besøker stedet i 1896. Klokken
seks om morgenen 17. mai, møtes 19 skansegutter og 1 eidemarksgutt
for å stifte "Idrætsklub Viking". Det er sjef Nils Midthus
og tamburmajor Garmann Jacobsen som i første rekke skal ha æren av
initiativet. Sistnevnte regnes som litt av en idrettsbegavelse. Sesongen
slutter med landtur til Fyllingsdalen. Der blir det holdt løpekonkurranser
for guttene og delt ut premier. Laksevågsfergen transporterer guttene
over Puddefjorden, og på Sukkerhuskaien venter Divisjonsmusikken. Den nordlige
delen av Brattlien, tidligere kalt Skrænten, blir regulert til boligformål
i 1895. Navnet Brattlien blir vedtatt i 1911. Dette stedet blir også
kalt "Brenneskansen" og er tilholdsstedet skanseguttene
fikk lov til å bruke av Madame Prom tidlig i 1860-årene. Skansemyren
idrettsplass blir åpnet i 1896 etter initiativ av et privat utvalg.
Med Ole Irgens i spissen, skaffer utvalget midler til opprettelse
av det man den gang kalte en lekeplass. Kommunen overtar anlegget
i 1918. Fellesutmarsj
blir holdt sammen med Sandvikens og Mathismarkens Bataljoner til Isdalen
i 1897. -
1900 - Offisersuniformen
blir endret dette året. Armbåndene skal fra nå av gå i ring om ermet,
ikke som før på skrå. Råder vedtar også en del endringer i bataljonsøvelsene. Årets sjef er Arthur Monsen, sønn av en av stifterne. Han er også sjef de to neste årene og ofte stiller henimot 100 gutter på linje på vanlige marsjdager under hans ledelse. Ny fane blir avslørt på landtursdagen i flott vær før avmarsj fra Skansen. Det er sjefen fra 1906 og 1907, Ole Pettersen, som står for avsløringen. Fanen er i rødt silkestoff med den norske riksløve i gull og dertil inskripsjonen SKANSENS BATALJON over og årstallet 1908 under. Motivet er det samme som for fanen fra 1895. I 1908
blir Søndagskorpsforbundet stiftet etter initiativ av sandvikssjefen
Breder Gundersen. Men etter 8-10 års virksomhet går det i oppløsning
og senere har bare grupper av søndagskorps samarbeidet. For samarbeidet
mellom byens søndagskorps er 1914 et godt år. Breder Gundersen, som
har vært sjef i Sandvikens Bataljon, har nå vært formann i søndagskorpsforbundet
i fem år. Før han nå trekker seg tilbake, ønsker han en reorganisering
av forbundet. Det nye styret holder 5-6 møter dette året og i tillegg
er det fellesmøter hvor hvert korps kan sende to representanter. Av
praktiske tiltak som forbundet tar seg av, er leie av 1 båt til landturstransport
for samtlige søndagskorps. Ute i
den store verden raser Den 1. Verdenskrig. -
1920 - Det arbeides iherdig både blant aktive og eldre skansegutter før jubileumsdagen 30. mai. Dagen starter klokken 08.00 med morgenprosesjon og slutter neste dag klokken 05.30 med den siste parade på Skansen. Om middagen
er det brosteinsball på Skansen til trekkspillåt. Så stiller gamlekarer
og korps på ny kl. 16.00 på Skansen. Der er det taler og gaveoverrekkelser;
festkomitéen kommer med fire nummerflagg og en tromme, Arthur Sunde
har en tromme til jubilanten, Viking overrekker en pokal, Sandvikens
Bataljon fester en medalje til fanen og endelig blir Skansens Bataljons
Fond overlevert, kr. 800,-. For soldatene er det deretter fest på
Øvregaten Skole, mens gamlekarene setter punktum for jubileet med
en beleven fest i Haandværksvendenes Forening, der korpsets fem eldste
blir utnevnt til æresmedlemmer. Jubileet er svært vellykket og regnes
vel som det første store jubileum for Skansens Bataljon. Fløirestauranten
blir åpnet i 1925 ved Fløibanens øvre stasjon, arkitekt er Einar Oscar
Schou. Restauranten blir en attraksjon og driften går godt de første
årene. Bygningen blir senere sterkt ramponert av tyske okkupasjonssoldater. 22. mai fyller Skansens Bataljon 68 år, og i den anledning er det ekstra mønstring. Det er vel første gang i historien. Korpset marsjerer strøket og avslutter med oppvisning og parademarsj på Skansen. Denne
vellykkede sesongen avsluttes med landtur til Strusshamn 3. juni.
Klokken 06.30 stiller 42 soldater, 8 slagere og 27 bajonettbærere.
Det er nok bajonettrekord i korpsets historie. Morgenstunden byr på
en ekstra overraskelse. For første gang inntoner musikken "Marsj
for Skansens Bataljon". Hjalmar I. Anderson er marsjens komponist,
og Alfred Madsen, som etter hvert er blitt korpsets stortaler og husdikter,
har æren av teksten. Begeistringen er umåtelig og marsjen får varm
mottakelse overalt. Nytt av året er endring av båndene for offiserene. Buksebåndene er igjen blitt bare hvite, slik det hadde vært det før 1914. Men de har forskjellig bredde etter grad. Dette er etter mønster fra Nordnæs Bataillon. I mars måned mottar soldatene i Skansens Bataljon skottluer fra gamlekarene. Det er første gang i korpsets historie at soldatene har ens hodeplagg. Mange av guttene har også klart å skaffe seg langbukse på egen hånd, og i løpet av sesongen er korpsets uniformering praktisk talt på høyde med lørdagskorpsenes. Etter forslag fra skansesjef Arthur Ingebrigtsen, avholder for første gang Skansens Bataljon fellesoppvisning med Verftes Kompani på Møhlenpris. De to korps møtes på Torgalmenningen og marsjerer til Munkebotten. Det er flere nye trekk ved Skansens Bataljon: Bajonettbærerne mangler, de gamle fanene mangler, nummerflaggene er erstattet av rifler, og offiserenes skjerf er for alltid lagt på hyllen. På sin marsj på vei mot Møhlenpris Lekeplass møter to musikkorps og to anselige gamlegarder opp ved Nielsens Reperbane, og så marsjerer de to korpsene videre mot Møhlenpris under eskorte av hundrevis av skuelystne. Oppvisningen blir gjennomført med stor presisjon av begge korps. Publikum jubler av begeistring og forundring. Hederlig
blir innført i Skansens Bataljon i 1929. En strålende jubileumssesong blir avsluttet med landtur til Håkonshella 1. juni. Til returen til Bergen om kvelden har korpset leiet båten "Namsos" og mange setter pris på den fine aftentur før avslutningen på Skansen. Første
gang Skansens Bataljon har Damegarde er ved jubileet i 1930. En tropp
på 30 unge damer i hvite kjoler, strømper og sko, med rødt og grønt
bandolær over brystet deltar i morgenprosesjonen. 27. mai betegner en ny begivenhet i Skansens Bataljons historie. Tidlig om morgenen kommer 2. Løytnant i Dræggens Buekorps med melding om at General Guldbrandson har planlagt parade av byens buekorps for Kong Haakon samme ettermiddag. Til tross for denne svært så korte fristen, klarer Skansens å stille med 40 soldater på Bergenhus Festning for å bli inspisert av kongen. Festkomiteen fra 1930 innkaller gamlekarene til møte på Christi Krybbe Skoler 2. juni 1931. På dette møtet blir det blant andre saker vedtatt og danne "Skansens Bataljons Gamlegarde". I det første styret er brannmester Jacob Abrahamsen formann og styret består ellers av John Heggelund, Harald S. Lie, Arthur Skjelbred, Ole Pettersen, Ragnvald Kristiansen og Johan Husum. Også egne lover blir vedtatt på dette møtet. 10. november blir et lovutkast til Skansens Bataljons lover vedtatt av en komité som ble nedsatt i slutten av sesongen, og senere approbert av korpsets Råd. I 1931
blir tanken om et buekorpsmuseum tatt opp i Dræggeboken 1931 av Per
O. Haugen. Samme tanken har gjort seg gjeldende hos Verftets Gamlegarde. Fellesutmarsjen med Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon går til Bellevue 17. april. Samme ettermiddag holder de tre korpsene fellesoppvisning på Møhlenpris hvor over 3000 mennesker har møtt frem! Ved sesongens slutt har Skansens Bataljons Gamlegarde fått leie en del av kjelleren i Søndre Blekevei 7 til oppbevaring av korpsets effekter. Lokalene blir innredet til dette formål og senere også benyttet som rådslokale. I løpet av høsten 1932 vedtar styret til gamlekarene å utgi et medlemsblad, og første nummer av "Skansegutten" kommer ut allerede i oktober samme år med Torstein Sletten som redaktør, nummer 2 blir utgitt i desember. Et eksemplar av det første nummeret kan beskues i glassmonter på Buekorpsmuséet den dag i dag. Samarbeidet
mellom Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner tar fastere
form i 1932. I desember blir det vedtatt i etablere et felles organ
for de tre korpsene: S.V.S. fellesråd. Rådet består av gamlekarer
fra de tre korps. Dette året har Rådet instituert en ny utmerkelse, "Helteborgvåpenet" , som hvert år kan utdeles til en skansegutt som har gjort ekstra stor innsats for korpset. Under avslutningen på Skansen etter landturen, blir det Alfred Madsen som mottar den første "Helteborg", og bifallet vil ingen ende ta. I 1999 blir "Helteborg" nummer 37 tildelt Gunnar Thorbjørnsen. I løpet av høsten blir "Marsj for Skansens Bataljon" spilt inn på grammofonplate sammen med "Vikingmarsjen". Komponisten, Hjalmar I. Anderson, blir tildelt en erindringsmedalje samtidig som Alfred Madsen får "Helteborg". Skansegutten
blir utgitt hele fem ganger i 1933. Årets store begivenhet er 75 års jubileet. Egil Danielsen blir valgt til Festkomiteens formann på et møte på Christi Krybbe Skoler 13. januar. Komiteen gir blant annet Alfred Madsen i oppdrag å lage en historisk beretning til jubileumsnummeret av Skansegutten. Madsen gjør en glimrende innsats, som resulterer i en 50-siders jubileumsutgave med mye viktig historikk. Det går nå 18 år før Skansegutten igjen kommer ut. Selve
jubileumsdagen stiller korpset med 80 soldater og rundt 300 gamlekarer
møter i Fjellgaten i det flotte været. Også den eneste gjenlevende
av stifterne fra 1860, Johan Johnsen, er blant dem. Soldatfesten blir
avholdt på Christi Krybbe Skoler og festen for gamlekarer med damer
i "Den Gode Hensikt". Landturen blir annerledes dette året. For første gang i korpsets historie drar skanseguttene til en annen by. Turen går til Haugesund med D/S "Ullensvang" sammen med Sandvikens Bataljon den 29. mai. Været er herlig og korpsene blir vel tatt imot i Haugesund. Begge korpsene holder oppvisning for et forundret og nysgjerrig publikum, de får også tid til å se litt av byen. Turen blir et uforglemmelig minne for deltakerne. Under
avslutningen på Skansen mottar Arthur Ingebrigtsen "Helteborg"
for sitt imponerende arbeid for korpset. Men denne dagen mottar skanseguttene
også den triste nyhet om at korpsets første helteborgridder Alfred
Madsen er død. -
1940 - Sesongen
starter 25. februar, men er slutt allerede 7. april. Søndagen etter
er Norge i krig. Hadde guttene fått fortsette sin lek uforstyrret,
ville nok 1940 blitt en ny storsesong. Arbeidet med 80-års jubileet
er allerede godt i gang, men okkupasjonen setter en stopper for alt.
Korpsets øvelser blir innstilt og effektene blir samlet og lagret
i korpsets Rådslokale. Det var nok ikke enkelt å få tak i riflene,
spredt som de var rundt om i soldatenes hjem. Det var brannvesenets vaktmann i tårnet på Skansen Brannstasjon som slo alarm et par minutter før eksplosjonen kom. Han så røyken og stikkflammene fra "Voorbode"s fordekk. Men skipet sprang i luften før brannbilene nådde lengre enn til Bryggen. Det blir
også gjort funn av deler fra ulykkesskipet på Skansen og i Fjellveien. 19. mai blir det for første gang gjort forsøk med en "Buekorpsenes Dag" i Bergen. Nordnæs Bataillon er initiativtaker. Alle byens buekorps slutter seg opp om tanken bortsett fra Dræggens Buekorps og Nygaards Bataljon. Marsj gjennom byens gater med musikkorps og avslutning på Festplassen med tale og parade er alt. 27. mars
tar Rådet opp tanken om å få etablert en damegarde, og utpå høsten
kommer den i gang. Damene tar seg av bl.a. effekter som trenger kvinnelig
innsats, og er til stor hjelp på juletrefesten. Skansesjefen overrekker Helteborg til Sandvikens Bataljon som har 90 års jubileum den 19. mai. "Buekorpsenes Dag" blir også dette året markert med marsj i byens sentrum. Dræggens og Nygaards er fremdeles ikke med, noe Nordnæsguttene er lite begeistret over. Tanken
om en felles Oslo-tur for Verftets Kompani, Sandvikens og Skansens
Bataljoner ble for første gang luftet under fellesutmarsjen til Knatten
i 1934. Først i 1947 blir turen realisert, og 26. juni drar Verftets
Kompani, Sandvikens og Skansens Bataljoner til Oslo. Turen går med
tog fra jernbanestasjonen om morgenen og 300 glade buekorpsgutter
er fremme i Oslo sent på kvelden. Skansens Bataljon er innkvartert
på Uranienborg Skole. I det fine været besøker guttene Bygdøy, Sjøfartsmuseet,
Vikingskipene, Folkemuseet og Wergelandsstatuen i løpet av de tre
dagene korpsene er i Oslo. Siste dagen er det oppvisning på Frogner
Stadion hvor 1500 mennesker ser på i det fine været. Onsdag 1. juli
reiser korpsene hjem igjen med ekstratog og "hele byen og halve
Sandviken" tar imot dem i regnværet. På Festplassen er det avslutning
med taler og defilering. Til slutt er det sesongavslutning på Skansen. Skansens Bataljon er et av de største buekorpsene dette året og kan måle seg med Nordnæs Bataillon i antall. På et
møte i Buekorpsenes Sentralkomité 9. februar blir det besluttet å
avvikle "Buekorpsene Dag". Et utvalg blir nedsatt for å
se på spørsmålet om å danne et Buekorpsenes Forbund, men dette blir
forkastet på et møte på Fredriksberg 6. april. John Heggelund er formann i festkomiteen til 90 års jubileet. Det arbeides med ny fane, minnestein på Skansen over falne skansegutter og historisk beretning om korpsets 90 år. Etter en del om og men, bli minnesteinen plassert i lunden like bak eksersisplassen på Søndre Skansen. Foreningen utgir en kort historisk beretning om Skansens Bataljons marsj gjennom 90 år, skrevet av Torstein Sletten. Den store dagen blir feiret 21. mai i flott vær. Om morgenen går marsjen rundt i strøket med sjefen fra 1887, Tharald Tharaldsen, og eldste gjenlevende skansegutt, P. A. Nielsen, i teten. Klokken 09.30 er prosesjonen tilbake på Skansen, og minnesteinen skal avdukes. De falnes etterlatte er spesielt innbudt. Res. kap. Røed holder avdukingstalen mens byens ordfører, Nils Handal, og statsminister Einar Gerhardsen er blant de mange fremmøtte. Om middagen er det konsert ved Årstad Musikkorps før det er ny mønstring igjen kl. 15.00. Torstein Sletten holder dagens festtale før en ny flott grønn fane bli overlevert korpset og resten av gavene strømmer på. Før korpset marsjerer til Den Gode Hensikt hvor soldatfesten avholdes, defilerer korpset til tonene av den nye Skansens Bataljons Defileringsmarsj, komponert av Torgrimsen i Årstad Musikkorps. Om kvelden blir også voksenfesten avholdt i Den Gode Hensikt med alle de innslag et vellykket jubileum skal ha. Den strålende
sesongen slutter med landtur til Strusshamn allerede søndagen etter. Onsdag 7. mars holdes Rådsmøte der sjefen legger frem forslag om å gå over til lørdagseksersis. Forslaget begrunnes med at det blir stadig mer alminnelig å dra på heldagstur om søndagen med familien, dette resulterer i økt fravær. Mot en stemme, blir det vedtatt å gå over til lørdagseksersis fra og med lørdag 31. mars og frammøte blir straks bedre. Fra lørdagskorpsene kommer der et brev hvor de gir uttrykk for at de ikke kan godta et slikt tradisjonsbrudd. De tre lørdagskorpssjefene mener at skanseguttene må forstå at det ikke settes pris på at søndagskorpsene bryter inn på de "ene-merker" som lørdagskorpsene har hatt i nærmere 100 år. Brevet er til og med skrevet med rødt. I 1951
blir nytt styre i foreningen valgt, og dette styret fungerer i hele
10 år. Styrets første oppgave blir å anlegge en lekeplass på parsellen
ovenfor bautaen. En dugnadsgjeng blir mobilisert og arbeidet foregår
med liv og lyst. I denne sammenheng kommer vi ikke forbi familiene
Kristiansen og Lie, som gjør en fantastisk innsats. Etter at lekeplassen
er ferdig, plasserer kommunen forskjellige lekeapparater på den. Mange
år senere, blir inngangsporten flyttet fra syd-siden ned mot bautaen,
og til nordvest-siden mot bilveien slik den er i dag. Det blir ingen fellesoppvisning siden Verftets Kompani og Sandvikens Bataljon ikke kan delta. Først få dager før oppvisningen skulle finne sted får skanseguttene beskjed om at Sandvikens ikke kan delta. For Skansens Bataljon blir dette en forferdelig skuffelse. Bortsett fra krigens år har fellesoppvisningen vært ubrutt tradisjon siden 1929. Pinseaften
går turen til Haugesund fra Bergen med M/S "Sunnhordland".
I Haugesund blir det ekskursjon til Haraldsstøtten, tur til Karmøy,
oppvisning på Rådhusplassen for 2000 tilskuere. 2. pinsedag avholdes
idrettsøvelser før det er tid for hjemreise med M/S "Stavangeren".
Etter pinsen er det positiv omtale av korpset i Haugesunds Dagblad. Årets store sensasjon er at alle soldatene fra nå av skal gå med like blå vindjakker med et hvitt belte til. Guttene må selv kjøpe jakkene mens Skanseguttenes Forening spanderer beltene, i alt 150 stykker. Korpset har alt i alt 116 innmeldte soldater. De to
gamle teakvognene til Fløibanen, som har gjort tjeneste siden 1918,
blir skiftet ut. De nye vognene tar flere passasjerer og får hver
sin farge, rød og blå. Understellet er produsert hos von Roll i Sveits.
Samtidig byttes motoren på øvre stasjon ut med en ny på 175 hk. 18. mai
reiser Skansens Bataljon til Haugesund for tredje gang. Som i 1953
går reisen med båt til Tittelsnes og derfra videre med busser. Oppholdet
i Haugesund varer i to dager og forløper stort sett som i 1953 med
litt idrett, litt sightseeing, litt fri og litt flørt. Etter oppvisningen
på Rådhusplassen vil applausen ingen ende ta. Turen hjemover går med
"Stavangeren" og det er mange som tar imot skanseguttene
på kaien. Sesongen avsluttes på Skansen samme dag. Oppslutningen om korpset er god også dette året og alle 121 riflene blir utlevert. Sesongen
blir avsluttet med landtur til Florvåg 2. juni i dårlig vær. For første
gang siden 1888 er Skansens uten musikk på landturskvelden, det er
musikkorpset som svikter. Første mønstringsdag blir 104 rifler utlevert og sesongen starter 22. februar i full vinter med Odd Pedersen som sjef. Verftets Kompani kan ikke være med på fellesoppvisningen dette året, det blir Sandvikens og Skansens Bataljoner som møter på Mulebanen 18. mai. 26. juni
kommer Kong Olav til Bergen på sitt første offisielle besøk som konge,
og Skansens Bataljons fanegarde deltar i defileringen på Festplassen
for kongen og Prinsesse Astrid. -
1960 - Korpsets første ærefulle oppdrag dette året, er å representere Bergen med 4 buekorpsoffiserer ved et arrangement i Oslo, der "Norges 2 største byer møtes". De får en flott tur med toget og en hyggelig opplevelse i Oslo. Sesongen starter 27. februar med ca. 100 gutter på linje. Korpset teller i alt ca. 140 gutter denne sesongen. For første gang siden 1952 er Verftets Kompani med sine 30 mann med på fellesoppvisningen til stor jubel. Det er dessverre siste gang Verftets Kompani er med. Jubel blir det også etter Skansens Bataljons oppvisning. Under fellesutmarsjen til stemmemyren tar Skansens de fleste premiene og på 17. mai går jubilanten fremst i Flaggtoget med 142 gutter på linje. Korpsets 100 års jubileum blir feiret på dagen søndag 22. mai i flott vær. Klokken syv går flaggene til topps i hele strøket og æresporten fra 1930 er for siste gang kommet på plass på Nordre Skansen. Gamlekarene stiller i Fjellgaten klokken 07.30 i et anselig antall og på Christi Krybbes skoler er leietropper i et antall av 140 møtt fram til historisk opptog. Klokken 08.00 presis finner innmarsjen på Skansen sted hvoretter den første gaven blir overrakt: egen flaggstang ytterst på Skansepynten med nykomponert flagg for anledningen, et banner i rødt og grønt med forgylt løve i øverste hjørne. Til tonene av Karl Glessers nye sang, Skansen er vår, går banneret til topps. Høytideligheten slutter med utdeling av Helteborgvåpenet til Torstein Sletten for hans arbeid med korpsets historie. Så starter marsjen gjennom strøket med gamlekarene, historisk opptog og Skansens Bataljon. Etter marsj i strøket blir det holdt minnetale ved bautasteinen før eldre og yngre skansegutter med familie drar til Korskirken, hvor sjefen fra 1937, pastor Per Sigvathsen, forretter. Etterpå er det fest for de aktive i Bergens Haandværks- og Industriforening. Klokken 15.30 er gamlekarer og jubilant igjen i Fjellgaten. Festen på Skansen begynner med tale av Torstein Sletten før gratulantene strømmer på. Senere marsjerer så Skansens Bataljon til Mulebanen sammen med gratulantene hvor det blir gitt en strålende oppvisning. Dagen blir avsluttet med jubileumsmiddag for 175 personer i Bergens Haandværks- og Industriforening i henhold til de beste tradisjoner. Men sesongen er ikke slutt. Fredag 24. juni i strålende vær stiller Skansens Bataljon og Fridalens Musikkorps på Skansen for å reise til England. Underveis til Skoltegrunnskaien, stopper korpset ved Det Bergenske Dampskibsselskab hvor sjefen holder en tale for selskapet og takker for den interesse BDS har vist korpset for turen. Over Nordsjøen går turen med S.S. "Leda". Dagen etterpå blir korpset og musikkorpset mønstret av kapteinen. Fra Newcastle går turen med 4 busser til Edinburgh hvor korpsene tar inn på Hails Hostel. Det er besøk i sjømannskirken, Edinburgh Castle, oppvisning på "Esplanaden", besøk i dyrehagen med mye mer. Etter en knapp ukes opphold med mange nye inntrykk, går turen tilbake med M/S "Venus" i stormfullt vær. Skanseguttene
kunne se tilbake på en svært vellykket tur, den første utenlandstur
for et buekorps. Allerede i 1950 ble ideen til en utenlandstur lagt
frem av Arthur Skjelbred og han er også formann for turkomiteen i
1960. Verftets
Kompani innstiller sin virksomhet og Rådet ser seg om etter en 3.
partner. Så sent som i 1962 bor de fleste skanseguttene fremdeles i det gamle skansestrøket, i alt 72 av 138 gutter. Men mange bor også i strøk som tradisjonelt sett hører til andre korps. Hele 32 gutter kommer fra Wesselengens strøk. Forklaringen er nok den at Wesselengens Bataljon ikke går på denne tiden. Kun 6 gutter kommer fra søndre bydel. Skansens
Bataljon reiser til Haugesund for fjerde gang i 1962. Fra Østbanen går turen videre til Gøteborg, Helsingborg, over til Helsingør i Danmark med jernbaneferge og til slutt til København. Korpsets hovedkvarter er Hørgårdens Ungdomsherberge ved Roskilde. Opplevelsene står i kø for turdeltakerne: besøk i sjømannskirken, i Tivoli og i Dyrehaven hvor det også blir holdt oppvisning, besøk på Kastrup Flyplass med omvisning på flyplassens brannstasjon, besøk på Tuborg Bryggeri og i Roskilde Domkirke. Returen går samme vei tilbake til Bergen og mange er møtt frem på jernbanestasjonen for å ta imot de reisende. Gjennom sentrum går marsjen med to politimenn foran korpset før sesongavslutning på Skansen. Fløistuen
ved Fløipilen blir revet i 1964 og 1965. Den har en tid etter krigen
vært brukt som ungdomsherberge. På midten av 60-tallet blir det drevet
minst én barnehage der hvor Fløistuen lå. Skansens Bataljon deltar ikke i oppvisningen i 1966 på grunn av sykdom i offisersrekken. I 1966
må foreningen flytte fra rådslokalet i Søndre Blekevei 7, etter 35
års leietid. Foreningen får leie et lokale i Buntz's hus, men der
er det så trangt at det med nød og neppe er plass til effekter m.m.. Norsk Film er på Skansen for å forevige korpset under første marsjdag. For skanseguttene er det stor glede da de to tårnrommene i Skansen Brannstasjon blir stilt til korpsets disposisjon fra sommeren av. Dermed har korpset fått et flott rådslokale med fantastisk utsikt over byen vår og samtidig lokaliteter til oppbevaring av effekter. Det er mange som er interessert i lokalene, men Formannsskapet avgjør saken 4. juni 1969 i skanseguttenes favør. 8. oktober
1969 går 10-15 skansegutter sammen om å stifte Skansens Bataljons
Venner. Kontingenten er høy og formålet er fornyelse av korpsets effekter.
Torstein Sletten, Asbjørn Lie og Karl Glesser er hhv. lagets formann,
sekretær og kasserer det første tiåret. 17. mai får Skansens Bataljon premie for stiligste innslag i Flaggtoget. Fredag 22. mai er det mønstring på Skansen klokken 18.00, og etter minnetale av sokneprest Winsnes ved bautasteinen, er det avduking av ny fane. Fanen er en gave fra Damegarden som er organisert i anledning av jubileet og avløser fanen fra 1950 som nå er 20 år gammel. Også den nye fanen er grønn, men har et nytt design med motiv laget av Svein Skauge. Fra den nystartede foreningen, Skansens Bataljons Venner, vanker det gavebrev på 100 nye vindjakker, som allerede var i bruk på 17. mai. Etter taler og sang blir Asbjørn Lie dekorert med Helteborg for sin store innsats ved dette og tidligere jubileer. Så kan korpset med gamlekarene ta fatt på marsjen gjennom strøket, og denne gang er målet Fløibanestasjonen, der korpset danner espalier for nærmere 200 festdeltakere som skal til topps for å feire jubileet. Neste dag er det første Buekorpsenes Dag i ny regi. Alle byens buekorps møtes på Skansen hvor den nye æresporten er satt opp og det vaier flagg fra mange flaggstenger. Gamlekarene møtes på Klosteret før marsj gjennom byens gater mot Torgalmenningen. En trommeslagerkonkurranse der, resulterer i at de tre slagerne Geir Nordnes, Leif Magnus Jensen og Jan Pedersen fra Skansens Bataljon vinner og får sitt navn inngravert i Bergen Kommunes vandrepokal. Dagen blir avsluttet med parade med hundrevis av gamle og nye faner. Søndag 24. mai klokken 08.00 stiller korpset på Skansen, og en halv time senere er både gamlekarer og historisk opptog på plass for å fortsette jubileet. Målet for morgenprosesjonen er Korskirken der skansesjefen fra 1937, Per Sigvathsen, forretter. Fra Korskirken marsjerer både korpset og historisk opptog til Folkets Hus hvor de alle får middag og lettere underholdning. Klokken 16.30 møter bataljonen på Skansen igjen, Fortunens Musikkorps har imens holdt konsert i øsende regn. Da jubilant og gratulanter skal møtes om ettermiddagen, åpner himmelens sluser seg for alvor. Guttene blir så våte, at offiserene ved front avlyser oppvisningen på Mulebanen. Men likevel, et strålende jubileum hadde det vært. Korpsets tredje utenlandstur går i 1970 til London i England. 21. juni reiser Skansens Bataljon sammen med Hellen Skoles Musikkorps fra Skoltegrunnskaien med "Venus" i strålende vær. Neste dag blir korpsene inspisert av Overstyrmann Johansen, bergenser og buekorpsgutt. Etter ankomst i Newcastle, går turen med busser til bestemmelsesstedet Grange Farm. Mange opplevelser venter skanseguttene: sightseeing til Bournemouth med oppvisning til fjernsynsopptak, rundtur i London hvor guttene får se alle de kjente bygningene, besøk i Madame Tussauds vokskabinett, planetariet og i sjømannskirken. Det blir og holdt oppvisning på Grange Farm. I forbindelse med den norske uke i Coventry, får bataljonen reise dertil og holder en flott oppvisning på Butts Stadium. Returen
hjemover igjen går samme vei og skanseguttene ankommer Bergen i øsende
regnvær. Englandsturen blir det punktum for 110 års jubileet som alle
hadde håpet på. Sjefen, Tor Skulstad, gifter seg i Mariakirken og korpset stiller med fanegarden blant flere aktive og danner espalier utenfor kirken. Carl Ingolf Jensen, far til den kjente bergenske fotballspiller "Kniksen", mottar Helteborg. Høsten
1971 tar skansesjef 1934, Torstein Sletten, initiativet til Buekorpsmuséet.
Han blir formann for arbeidsutvalget som består av gamlekarer fra
6 buekorps samt én offiser fra Nygaards og én fra Fjeldets Bataljoner. Torstein
Sletten utgir en bok med tittelen "Buekorpsene i Bergen".
Boken omhandler både lørdags- og søndagskorpsene og blir utgitt på
Ed. B. Giertsens Forlag i 1972. Den er ikke å oppdrive i dag, kanskje
med unntak av et antikvariat. Korpset
drar med tog til Mjølfjell Ungdomsherberge med 90 gutter i pinsen.
Der oppe er det turer og andre aktiviteter om dagen og underholdning
om kvelden. Fra og med dette året velger Rådet inn 4 faneoffiserer, og offisersrekken er dermed på 12 mann. For tredje gang bytter Fløibanen vognene. To semitrailere fra BDS med hver sin nye vogn på, kjører fra Skoltegrunnskaien og opp til Skansen. De snur på Søndre Skansen og rygger deretter bort til Fløibanens stasjon i Promsgaten. En stor mobilkran løfter vognene på plass på skinnegangen. De nye
vognene er i likhet med forgjengerne bygget hos von Roll i Sveits,
og tar 80 passasjerer. Den ene av de gamle vognene blir i lange tider
stående under åpen himmel ved sporveiens verksted på Mannsverk. I 1975 blir et nytt idrettsarrangement satt ut i livet. Det er Skansedagen, som for første gang går av stabelen på Skansemyren Idrettsplass søndag 4. mai. De tre beste i hver øvelse får diplomer, og den som har størst poengsum for samtlige øvelser, får sitt navn inngravert i Skansekruset som deles ut på avslutningen ved sesongslutt. Det er ny tur til fremmed land i 1975. Det er Holland denne gang, og målet er Amsterdam og Arnhem. Skansens Bataljon reiser sammen med Krohnengens Skoles Musikkorps, til sammen 133 deltakere. Avreisedagen er tirsdag 1. juli fra Skoltegrunnskaien med M/S "Jupiter" i strålende vær med ankomst Amsterdam neste dag. Turen går videre med busser til Arnhem hvor korpset bor på Alteveer Ungdomsherberge, som ligger i en stor park litt utenfor Arnhem sentrum. Begivenhetene står i kø for guttene, de får se Arnhem og det er det sightseeing langs de mange kanaler i Amsterdam. Deretter er det oppvisning på Slottsplassen i Amsterdam, men det blir en skremmende opplevelse for skanseguttene. En del publikummere reagerer negativt på at små gutter går med rifler på skulderen og gir dette til uttrykk fra tilskuerplass. Sjefen avbryter derfor oppvisningen halvveis! Denne episoden bidrar til at det diskuteres om Skansens bør gå over til buer igjen. Etter oppvisningen går turen i busser til den Haag hvor lilleputtbyen Madurodam blir besøkt, det er busstur til Burgers Safaripark, en Dyrehage og det er fotballkamp med et lokalt lag. Ved Nederlands Friluftmuseum holder guttene en fin oppvisning. Etter en ukes tid opphold, drar mange glade skansegutter med samme skip tilbake til Bergen. Marsjen
går så opp til Skansen hvor en vellykket sesong blir avsluttet på
tradisjonell måte i strålende vær. Logoen
på Skanseguttens forside fra 1953 med korpset i marsj foran brannstasjonen
på Skansen, blir fjernet i desember 1976. Det var redaktøren i 1953,
Arne Evensen, som tegnet denne logoen som ble brukt fra samme år av. Buekorpsmuseet i Murhvelvingen åpnes 26. mai av ordfører Eilert Eilertsen, mens fanegarder fra samtlige eksisterende buekorps står æresvakt utenfor og et musikkorps spiller. Dette er resultatet av arbeidsutvalget for buekorpsmuseets innsats, hvor Torstein Sletten er formann. Utvalget ble nedsatt i 1971. For å
ta seg av Buekorpsene Dag og andre felles buekorpssaker, blir det
i 1977 dannet et Buekorpsråd. Det er Nordnæssjefen som tar initiativet
til et møte med representanter for samtlige buekorps på Fredriksberg
Fort 13. juni der mange saker blir drøftet. På møtet blir det vedtatt
å danne et Buekorpsråd på grunnlag av en samarbeidserklæring bestående
av åtte paragrafer. Fjeldets Bataljon protesterer mot at Skansens Bataljon marsjerer over Pitterhaugen om lørdagene mens de står oppstilt. Skansens viser til gamle tradisjoner og det oppnåes en viss enighet ved at korpsene skyver litt på tidspunktene for å unngå at Skansens kommer ned til Pitterhaugen når fjeldsjefen taler. Verftets
Kompani ble nedlagt i 1960, og etter den tid har Sandvikens og Skansens
Bataljoner ikke hatt noen tredje partner til fellesoppvisningen. I
mange år har man arbeidet med å få en ny partner med, og etter forslag
fra sjefen i 1977, Geir T. Nygaard, sier Sydnæs Bataljon ja til invitten
fra Sandvikens og Skansens Bataljoner. Fra og med 1978, er Sydnæs
med på den årlige fellesoppvisningen, og SSS-alliansen avløser dermed
den gamle SVS–alliansen.Det nye opplegget består i at de tre buekorpsene
møtes på Torgalmenningen, marsjerer over Torget, opp Vetrlidsalmenning
og Skansesvingene, hvor det er trommeslagerkonkurranse korpsene i
mellom før de ankommer Skansen. Etter en kort pause går marsjen videre
opp til Fjellveien og deretter nordover til Mulebanen hvor fellesoppvisningen
avholdes. Korpsene bytter hvert år på hvem som går først. Etter oppvisningen
marsjerer korpsene hvert til sitt. Det har i varierende grad vært
innslag av musikkorps. -1980
- Skansens Bataljon er 120 år dette året og korpset teller 160 medlemmer. 22. mai klokken 18.00 stiller jubilant og gamlekarer og marsjerer til bautasteinen hvor sjefen fra 1952, Kjell Nesse, taler og legger ned blomster. Deretter blir En gang i tiden i svunne år sunget før marsj i strøket. Det er stopp underveis ved stifterne Ole Andreas Monsens og Johan Johnsens hus ved Halvemånen, og også ved Olaf Hanssens tidligere hjem i Langeveien. Her holder også Torstein Sletten en tale for korpsets eldste fane som er 100 år gammel i 1980. Etter runden i strøket er det avslutning på Skansen med defilering og parade for gamle og nye faner. På grunn av pinse den påfølgende helg, må resten av jubileumsarrangementet legges til lørdag 31. mai og søndag 1. juni. Lørdag 31. mai er det alle tiders fest for gamlekarer og offiserer med damer på Grand for nærmere 200 festdeltakere. Søndag 1. juni er det middag for de aktive på Rosenkrantz fra klokken 14.30 til 16.00, mens Årstad Musikkorps holder konsert på Skansen. Etter middagen marsjerer korpset opp til Skansen for å motta gratulanter før det er oppvisning på Mulebanen. Skansen er pyntet med flagg, vimpler, transparenter og en ny æresportal ved Nordre Skansen. I Buekorpsmuseet har korpset en spesialutstilling i indre utstillingslokale i anledning jubileet. 7. mai er korpset på besøk på Hansa Bryggeri og hele 136 aktive gutter marsjerer bort til bryggeriet. Etter en fin omvisning er det ubegrenset konsum av brus hvilket gir seg utslag på turen tilbake til Skansen. Brushytten på Midtfjellet blir kjøpt av Skanseguttenes Forening 1. mai 1980, og første salgsdag er søndag 11. mai. Brushytten ble bygget i 1931 og det er behov for utbedringer. Ivrige gamlekarer forsterker tak og vegger, moderniserer kjøkkenet og får støpt nytt gulv med varmekabler. Foreningen organiserer med to-manns vaktlag som hver har vakter 4-5 søndager i året på Brushytten. I tillegg stiller de aktive med en eller flere offiserer på vaktene. I forbindelse
med jubileumsåret tar foreningen opp igjen arbeidet med å finne igjen
den gamle værhanen som stod på brannstasjonen. Da dette ikke lyktes,
fikk initiativtaker Karl Glesser laget en ny. Rådet innfører dette året en ny vervemetode, som gir svært gode resultater. Offiserene holder vervemøter på barneskoler i forskjellige deler av Stor-Bergen i tillegg til korpsets eget strøk. Opplegget krever store ressurser fra offiserene, men bidrar bl. a. til at Skansens Bataljon på 1. marsjdag, fellesoppvisning og 17. mai totalt stiller med hhv. 131, 140 og 166 aktive gutter på linje. 2. juni 1981 er Skanseguttenes Forening 50 år, men dagen blir markert på korpsets stiftelsesdag 22. mai. Styrets formann, Bernt Egil Fjærestad, utnevner Karl Glesser og Torstein Sletten til foreningens æresmedlemmer og det er første gang en slik begivenhet finner sted i Skanseguttenes Forenings historie. Glesser (tidl. Knudsen) var Faneoffiser i 1928 og Tamburmajor i 1929 og 1930. Sletten var offiser fra 1930 og avsluttet som sjef i 1934. De har begge mottatt Helteborg, hhv. i 1939 og 1960. - Senere går marsjen for gamlekarene gjennom Fjellveien til Bellevue hvor dagen blir markert med en sammenkomst. En fotballturnering
mellom samtlige buekorps høsten 1981, fører til finaleseier for Skansens
Bataljon. Flere av kampene blir spilt i Nordnæsdalen. Rådet 1982 går med klart stemmeflertall inn for at Skansens Bataljon skal gå over til buer, i motsetning til Rådet 1981. Foreningens styre arbeider med saken, og 16. september 1982 avholder foreningen ekstraordinær generalforsamling på Hansa Bryggeri i forbindelse med en omvisning på bryggeriet. Det er Harry Tvedt i samarbeid med Tor Skulstad som ordner med arrangementet. Formannen, Ole Rakner, forklarer for forsamlingen at det kun er buesaken som står på agendaen. Etter diskusjon rundt denne viktige saken, blir det avgjort ved avstemning at overgang til buer skal skje allerede til 1983-sesongen. Kvelden
avsluttes med filmfremvisning med en del av de siste års høydepunkter
for Skansens Bataljon. Reiselysten melder seg igjen og i 1983 reiser korpset til Skottland den 19. juni fra Skoltegrunnskaien med M/S "Venus". De 87 aktive guttene kan gå i land i Newcastle neste ettermiddag hvorpå turen går videre med buss til Glasgow. Korpset skal bo på Glasgow Youth Hostel som ligger i gangavstand fra sentrum. Det er blant annet satt av tid til busstur til Edinburgh hvor korpset også har oppvisning ved Edinburgh Castle. Av andre høydepunkter kan nevnes tur til Loch Lomond, besøk i Glasgow Transportmuseum, shoppingturer i varesentre m.m.. Etter seks dagers opphold går turen tilbake til Newcastle hvor skanseguttene igjen stiger ombord i M/S "Venus". Turen over Nordsjøen er fin, men det regner da skipet ankommer Bergen. Skansens Bataljon femte utenlandstur er dermed i havn. 123-sesongen blir deretter avsluttet på Skansen og sjefen hives i skansedammen. Andre etasje i Skansen Brannstasjon blir ledig i 1983, og to søknader fra foreningens formann, Ole Rakner, fører
til at det på Formannskapsmøtet 9. november foreligger en positiv
innstilling fra Rådmannen. Han har ikke noe å bemerke til at Skansens
Bataljon og Skanseguttenes Forening får leie lokalene. Dermed får
korpset mer plass til disposisjon og gamlekarene setter igang med
oppussing av lokalene i den ærverdige bygningen. I 1984 arrangerer Skanseguttenes Forening en bydelsfest på Skansen i forbindelse med stiftelsesdagen. Det er jubileumskomiteen 1985 som står for både idé og gjennomføring. Skansen blir avstengt for biler og i nydelig vær med 20 graders varme er det aktiviteter for eldre som yngre. Det er konsert på Skansen av Nykrohnborg Skolekorps før marsj gjennom strøket for Skansens Bataljon. Landturen
går til Mjølfjell med tog som en to-dagers tur denne sesongen. Korpset
reiste på flere pinseturer nettopp til Mjølfjell tidlig på 1970-tallet
med stor deltakelse. Lørdag 20. april er korpset på omvisning på Haakonsvern med 97 aktive på linje. Der ute blir korpset inspisert av Kontréadmiral A. Utne før korpset har en oppvisning på paradeplassen. Før selve omvisningen, blir det også tid til et besøk i kinosalen. Våren 1983 oppnevner styret for Skanseguttenes Forening, komiteen for 125 års jubileet med Kjell Nesse, sjef 1952, som formann. Hovedfeiringen er lørdag 18. mai, med oppstilling og flaggheising klokken 12.00 på Skansen. Talerstolen er plassert ved brannstasjonens hjørne mot syd og æresporten ved inngangen til Søndre Skansen. Brannstasjonen er dekorert med fine transparenter og fra alle flaggstengene vaier det flagg og vimpler. Klokken 12.00 stiler korpset på Skansen i bra vær før avmarsj mot Hotel Norge hvor soldatfesten skal avholdes i bankettsalen klokken 13.00. Der er det både mat og underholdning for guttene. Imens holder Krohnengen Brass Band en halvannen times konsert oppe på Skansen. Etter soldatfesten, marsjerer bataljonen gjennom festspillbyen og opp til Langeveien hvor den møter gamlekarene som på forhånd har møtt frem i Fjellgaten. Det er en lang prosesjon som går skansestrøket denne ettermiddagen til mange skuelystne. Det er stor stas for både eldre som yngre. Før innmarsj på Skansen i stram giv akt, er det kort stopp i Promsgaten. På Skansen er det gaveoverrekkelser fra de mange fremmøtte før dagen avsluttes. Om kvelden klokken 19.30 er det duket til fest på Hotel Norge for offiserer, gamlekarer og gjester, med damer, til sammen 167 festdeltakere. Det blir på alle måter en vellykket fest med herlig mat, stilig servering, flotte taler og god musikk. Etter festen, midt på natten, marsjerer de glade festdeltakerne opp til Skansen igjen hvor det blir avholdt parade. Der møter også en politibil, men det er forståelsesfullhet på begge sider. Onsdag 22. mai er det oppstilling på Skansen klokken 12.00 og så er det klart for et nytt innslag: en tretimers tur med "Statsraad Lehmkuhl". Ombord er det både mat og underholdning. Tilbake på Skansen i fint vær stiller korpset opp igjen klokken 17.30 og gamlekarene kommer og hilser bataljonen. En ny flott fane blir høytidelig overrakt og byttes ut med den gamle midtveis i paraden. Det er fanebærer i 1966, 1967 og 1968, Tor Skulstad, som får æren av å gå den første paraden med den nye fanen, før den blir overlevert til korpsets fanebærer Magne Reime. Som sine tre forgjengere, er også denne fanen i grønn silke, mens motivet mest kan minne om silkefanen fra 1895. Så er det minnehøytidelighet ved bautasteinen på Søndre Skansen, der pastor Per Sigvathsen taler og legger ned krans. Dermed er det klart for ny marsj i strøket med tradisjonelle stopp underveis for å hedre skansegutter. Tilbake
på Skansen takker årets sjef, Tom Hansen, for all oppmerksomhet før
125 års feiringen er over. På 17. mai stiller Skansens med 122 gutter på linje og er igjen største buekorps i byen. Dræggens stiller med 120 og Nordnæs med 110. Skanseguttenes Forening arrangerer bydelsfest på Skansen 22. mai. Været er ikke det beste, men likevel går arrangementet som planlagt. 24. mai er det Buekorpsenes Dag og med sine 121 aktive på linje, er Skansens Bataljon det største korpset i byen. Dagen begynner med regnvær, men det bedrer seg etterhvert. Hovedarrangementet blir avholdt på Festplassen. I Hans
Haugesgate har kommunen begynt med et stort rehabiliteringsprosjekt,
som vil ta flere år. Dette vil påvirke bataljonens strøk, den såkalte
"Sløyfen", slik at den i lengre tid må endre marsjruten. Fredag 26. juni holder korpset en flott oppvisning for et dessverre fåtallig engelsk publikum. Dagen etter går returen med bussene nord igjen til Newcastle etter en grytidlig frokost. Turen over Nordsjøen går med samme skip, og bataljonen står oppstilt på akterdekket da skipet glir inn mot kaien i Bergen. Så er det tid for marsj mot Skansen for å avslutte sesongen hvor Obert Wetås får tildelt Helteborg. Brann
kommer til cupfinalen i 1987, og 65 slagere fra forskjellige buekorps
reiser over fjellet med gratisbillett til fotballkampen for å delta
i opptoget til Ullevaal Stadion. Til tross for denne fine markeringen,
taper Brann finalen. Det må lages 40 nye buer, som blir ferdige først litt ut i sesongen. Tropper og sistesoldater må derfor de første marsjdagene gå med rifler i mangel av buer. Andre marsjdag, tirsdag 10. mars, er det besøk på Hansa Bryggeri på Kalfaret. I regnvær og sludd, stiller korpset med hele 144 gutter på linje. Lørdag 16. april, er det omvisning for 116 gutter ombord i Statsraad Lehmkuhl. Til fellesoppvisningen, 17. mai og sesongavslutningen stiller korpset hhv. ca. 140, 156 og 140 aktive skansegutter på linje. Landturen er en helgetur til Kinsarvik. Skansedagen blir arrangert på denne turen. Sydnæs Bataljon blir denne sesongen også med på fellesutmarsjen til Skansemyren. Sydnæsguttene vinner overraskende mange av konkurransene. Etter
sesongen blir soldater og slagere aktivisert i brannstasjonen med
flere pelotongsamlinger. TV-Bergen
lager en buekorpsreportasje om høsten, og Skansens Bataljon klarer
å tromme sammen 60 aktive gutter på rekordtid for å delta i programmet. På 17. mai stiller Skansens med 139 aktive gutter på linje og er byens største buekorps. Skansens Bataljon er 130 år i 1990, og dagen blir markert lørdag 19. mai. I strålende vær stiller korpset på Skansen klokken 11.00 med 125 gutter på linje. Etter at sjefen, Holger Hagesæter, og jubileumskomiteens formann, Kjell Nesse, markerer starten på dagen med hver sin korte tale, marsjerer korpset ned til Hotel Norge. Der er det bespisning for alle de aktive og også for alle byens buekorpssjefer i bankettsalen. Klokken 14.30 møter korpset gamlekarene, og fra Langeveien går marsjen gjennom skansestrøket. Det er stopp underveis med korte taler av Torstein Sletten. Etter innmarsj på Skansen, er det tid for å ta imot gratulanter. Dagens hovedtale blir holdt av skansesjef 1976, Mads Lie. Formann i Skanseguttenes Forening, Thorstein Eriksen, holder en tale til bataljonen og utnevner også foreningens tredje æresmedlem, Arthur Ingebrigtsen, sjef i 1929 og 1930. Det vellykkede jubileumsarrangement blir avrundet med defilering, parade og flaggfiring kl. 18.00. Klokken 19.00 er det jubileumsfest med mange gjester på Hotel Norge. Jubileumsfesten er på alle måter vellykket og ved festens slutt, marsjerer gjestene opp til Skansen hvor nattparade markerer slutten på jubileet. Stiftelsesdagen tirsdag 22. mai, blir også markert av korpset med marsj i strøket med 104 gutter på linje. Årets
landtur er en helgetur, som går til Harding Motell og Camping i Kinsarvik
fredag 8. juni med busser. Sesongen blir avsluttet på Skansen 10.
juni etter endt landtur. Journalisten
Lotte Schønfelder i Bergens Tidende, utgir en bok om buekorpsene i
Bergen med tittelen "De bergenske buekorps". I Skansegutten
nr. 1 1993, mottar boken god kritikk av en annen kjent forfatter av
buekorpsbøker, Torstein Sletten. Hele tirsdagen blir satt av til besøk i Euro Disney hvor guttene stortrives. Dagen etterpå blir både Eiffeltårnet og Notre Dame katedralen besøkt. Eiffeltårnet er over 300 meter høyt og ble bygd i 1889. Torsdagen begynner turen hjemover, og det blir tid til å besøke det fantastiske slottet i Versailles 15 kilometer utenfor Paris. Turen går samme vei tilbake over den engelske kanal og fortsetter mot London. Der får guttene se Buckingham Palace, statsministerens bolig i Downing Street, Trafalgar Square og Big Ben. Etter en fin båttur på Themsen bærer det over Tower Bridge til skansesjefen 1963, Svein Kjelstrup Olsen. Han har invitert over 80 skansegutter til lunsj på sitt kontor! Sent samme kveld er guttene fremme i York hvor det er overnatting. Neste
dag er det retur over Nordsjøen med M/S "Venus" til Bergen,
hvor familie og venner venter på kaien med rød-grønne skanseparaplyer
i regnværet. Kort tid etter setter korpset seg i marsj mot Skansen. Skansens Bataljon er det største buekorpset, mens Nordnæs' har den største gamlekartroppen. Opplegget for Buekorpsenes Dag er stort sett som i 1990 med formiddagsarrangement med trommeslager- og fanebærerkonkurranse på Tårnplass, og ettermiddagsarrangement med finaler på Møhlenpris. Korpset
stiller med 130 gutter på linje 17. mai i pent vær. Tilbake på Skansen tar korpset i mot alle gratulantene. Fra jubileumskomiteen får korpset overrakt en ny fane, som er en kopi av den kjente 1950-fanen. Det er Svein-Arne Dahle, fanebærer i 1975, som går den første paraden med den nye fanen før den blir byttet med den gamle fanen fra fanebærer Ole Sørensen. Gavene strømmer på og det er mange fine taler. Etter at "Sang til Bergen" er avsunget, dimitteres gratulantene og skansebanneret fires. Klokken
19.30 begynner voksenfesten på Hotel Norge med Kjell Nesse som toastmaster.
Det er treretters middag, mange fine taler og polonese før det går
over i dans i alle former. Klokken 01.30 samler 120 gjester seg utenfor
Hotel Norge for avmarsjering til Skansen hvor jubileets siste parade
for fanen blir gått. Sesongen starter lørdag 24. februar i regnvær med 48 gutter på linje. Tilslutningen til korpset er ikke stor med gjennomsnittlig totalt 55 aktive på linje de 10 første marsjdagene. 17. mai stiller Skansens med totalt 77 gutter på linje og er det tredje største buekorpset. Skanseguttenes Forening er bekymret over den lave tilslutningen til korpset, og styret nedsetter en komité om høsten som skal gi Rådet den hjelp som er nødvendig for få medlemstallet opp igjen til det normale. Fredag 27. september avholdes den årlige skalldyraften i brannstasjonen for gamlekarene. Dette året er Skanseguttenes Forening 65 år, og i den forbindelse holder Torstein Sletten et innlegg uten manuskript om foreningens historie. Svært interessant er det å høre at Sletten som aktiv skansegutt i 1932 møter en av korpsets stiftere, Johan Johnsen, på Skansen. Johnsen fortalte da om korpsets første år og dette noterte Sletten ned senere på dagen for igjen å bruke det som underlag til bataljonens historie som ble utgitt i 1960. For første
gang arrangerer Skanseguttenes Forening, med Svein Elholm i spissen,
"Nissen drar hjem" ved Brushytten 29. desember. På vei hjem
til Nordpolen etter julen, ønsker nissen å dele ut resten av presangene
til de barn som kommer opp til Brushytten. Mange barn og voksne møter
frem og nisseinnslaget er svært så populært. Stiftelsesdagen 22. mai blir markert med marsj gjennom strøket for bataljonen, musikkorps og gamlekarer. Denne dagen stiller bataljonen med 42 soldater, 6 slagere og 12 offiserer, mens gamlekarene mønstrer 45 mann. 26. mai 1997 er det 20 år siden Torstein Sletten klarte å realisere Buekorpsmuseet i Bergen. I løpet av sommeren har foreningen tre dugnader på Brushytten for å modernisere kjøkkenet. Arbeidet er helt påkrevd og hytten fremstår i dag presentabel og funksjonell. Nyttårsaften 1997 stenger Gjestgiveriet Løkten i Steinkjellergaten sine dører etter nærmere 40 års drift. Det kommer som et sjokk på mange av kundene og også mange skansegutter. Einar
Langlo i Eldre Nygardsgutters Forening utgir boken "Hurra, hurra
for hver en gutt" på nærmere 300 sider. Boken omhandler gamlekarene
i Nygaards Bataljon, og den får strålende kritikk av Torstein Sletten
i Skansegutten nr. 3 1999. NRK Vestlandsrevyen besøker Skansen 11. mars og påfølgende lørdag for å lage et buekorpsinnslag. med blant annet intervju av skansesjefen. SSS-alliansen avholder idrettsdag på Skansemyren 26. april og rundt 170 aktive buekorpsgutter møter frem i brukbart vær. 17. mai stiller Skansens Bataljon med 107 gutter på linje og er det tredje største buekorpset i Flaggtoget. På stiftelsesdagen 22. mai stiller korpset med 80 aktive, og går skansestrøket sammen med gamlekarene og Krohnengen Brass Band i fint vær. Buekorpsenes Dag blir arrangert 23. mai delvis i regnvær. Program for dagen er lagt opp etter mønster fra 1994 og 1990, dvs. et formiddags- og et ettermiddagsarrangement. Skansens Bataljon stiller med 80 aktive og gamlekarene med vel 60 mann denne dagen, derav 4 fanebærere og 25 slagere. Dagens høydepunkt for skanseguttene er vel returen til Skansen hvor bataljonen går side om side med gamlekarene fra Studentsenteret til Skansen. Høsten
1998 blir Christi Krybbe Skoler stengt for å pusses opp for 30 millioner
kroner. Arbeidene omfatter begge bygningene og skolens uteareal. Utenom
skoletid skal skoleplassen være åpen for allmennheten. Under oppussingen
går de yngste elevene i skolefritidsordningen i Krybbesmuget, mens
de eldste går på Rothaugen Skole. Korpset stiller totalt 55 gutter på linje 1. marsjdag lørdag 6. mars. Skansens Bataljon teller 97 gutter på 17. mai når det deltar i Flaggtoget i strålende vær. På Skanseguttenes Forenings generalforsamling i brannstasjonen den 19. mars, utnevner formann Jan Skulstad tre nye æresmedlemmer: Endre Thomassen, Willy A. Nielsen og Eirik Hagesæter. Skansegutten nr. 2 1999 blir for første gang utgitt med en timeplan som innlegg. Om høsten reiser 49 slagere fra forskjellige buekorps i Bergen til cupfinalen for å delta i opptoget til Ullevaal Stadion, de får også gratis billett til kampen. Høsten
1999 blir 10 trommeslagere og to ledere invitert til et stort arrangement
med 4000 artister i Sør-Afrika på nyttårsaften, kalt Drummillennium
2000. Mange forberedelser blir gjort, sprøyter blir tatt og flere
slagertreninger avholdt på Skansen for utvalgte slagere fra flere
av byens buekorps. Det hele blir avlyst noen få uker før avreise da
to store sponsorer trekker seg. -
2001 -
© 2000-2006 Skansens Bataljon & Skanseguttenes Forening,
Skansen Brannstasjon, Øvre Blekevei 1, 5018 Bergen. Design og drift Lars Petter Jørgensen
|
Korpsets navn er Skansens Bataljon, og dets formål er å samle gutter i godt kameratskap, samt å oppdra dem til veldisiplinerte gutter, som likeledes blir øvet i eksersis og idrett. §1 Lover for Skansens Bataljon. Hva
er så lystelig å gå som marsjparaden oppå Skansen, hvor Fløyfjell
skuer ned derpå, og skogens trær, de vakter står. Mens fanegarden
bærer de gamle faner frem og hjem, de unge med geværer alltid ring
vil slå om dem.
|