Jeg er kanskje litt inhabil i denne sammenhengen, men jeg mener av hele mitt hjerte, at Skansens Bataljon er verdens stiligste buekorps. Så også på årets 17. mai...

Presis klokken 07.00 sto offiserene oppstilt på balkongen i stram giv akt, da kanonene ble avfyrt fra Skansen. Samtlige var spente på dagen. Kunne vi virkelig oppnå Rådets uttalte mål for sesongen: Å bli flere gutter på linje enn i fjor.

Samtidig lurte turkomiteens kollektive vervepremie i bakhodet. Var vi flere enn 48 soldater på linje, ville korpset få en utenlandstur til Nederland i 2012.

Klokken er 08.45. Korpset er oppstilt på Skansen, og fanegarden kommer marsjerende opp til Brannstasjonen. Spenningen er uutholdelig. Hadde vi klart det? Var vi større? En kjapp opptelling, og resultatet var ikke helt som ønskelig. 69 gutter totalt, og 39 av dem soldater. Det kom derfor som en stor gledelig overraskelse da sjefen annonserte at det likevel ville bli utenlandstur i 2012. Dette var resultat av en kjapp samtale mellom sjefen og turkomiteens leder, der man kom til at guttenes iver til å verve skulle belønnes, selv om offiserene ikke hadde gjort sin del.

Etter tradisjonell kransenedleggelse på bautaen, fortsatte turen ned på Kristi Krybbe skoler, hvor vi skulle møte Sandvikens og Fjeldets bataljoner. Mens vi sto oppstilt der kom det stadig en og annen søvnig skansegutt, som hadde forsovet seg til det opprinnelige oppmøtetidspunktet. Antallet økte sakte, men sikkert. Kunne vi bikke det magiske tallet?

Korpset marsjerte så videre til Kaigaten, og var et av de første korpsene som marsjerte i Flaggtoget. Jeg må si at både marsjeringen og uniformeringen var perfekt, og jeg var stolt som en hane der jeg ledet korpset gjennom bykjernen. Som det alltid føles på 17.mai: Omtrent i det vi hadde kommet ut i Flaggtoget var det over igjen, og vi satte på nytt nesen mot Skansen.

I skansesvingene ble det avholdt slagerkonkurranse mot Fjeldets og Wesselengens bataljoner, og Skansens viste igjen at de har en slagkraftig gjeng. I det korpset rundet de siste svingene opp mot Skansen, slapp værgudene løs en regnbyge av bibelske proporsjoner, og det gikk ikke mange sekundene før samtlige uniformer var gjennomvåte. Til tross for dette avsluttet korpset med stil de siste meterne opp til Skansen.

Både gjennom runden i byn, og vel oppe igjen på Skansen, telte offiserene over antallet gutter. Det var derfor en stolt sjef som med glede kunne annonsere at det hadde marsjert 74 gutter under Skansens grønne fane denne dagen. Dette var hele én gutt mer enn i fjor, og Skansens Bataljon hadde for tredje år på rad steget i medlemsantall.

La oss håpe denne trenden fortsetter.

Jeg gleder meg allerede til neste år!