Undertegnede var så heldig å få være med på seminar i begynnelsen av september. Arrangert av Skanseguttenes Forening for de nye unge og lovende offiserene i Skansens Bataljon. To dager med buekorpsprat passet meg utmerket, og jeg føler meg stolt over å få lov å bidra og glad for sjansen til å bli kjent med offiserene som skal bringe tradisjonen videre. På seminaret oppdaget vi raskt at det var ivrige seminardeltagere vi hadde med oss. Skansegutter som både kommuniserte bra med hverandre og med oss «eldre». Stolte skansegutter som reiste seg i tur og orden, og presenterte seg med navn og tittel. Flere ga oss også en imponerende merittliste på hva de hadde oppnådd som medlem av Skansens Bataljon. Alle hadde fått Skanseorden, og to av dem kunne smykke seg med utmerkelsen beste soldat i hele korpset. Sistnevnte en utmerkelse som forøvrig undertegnede aldri fikk og aldri er kommet skikkelig over, - takk for den Martin!

Alle gamlekarene smilte bredt når til og med ferske offiserer ba om ordet og satte oss på plass hvis de var uenig i våre utsagn. Til og med Johnny fikk passet sitt påskrevet et par ganger. Vi smilte fordi de viste oss at de har sine klare visjoner og meninger om hvordan Skansens kan bli enda bedre. Samtidig virket de oppriktig interessert i våre innspill og vi fikk en meget god dialog.

Nå i ettertid har jeg tenkt mye. - Har vi noe på gang? - Er dette starten på en ny æra for Skansens Bataljon - veien mot å bli byens ledende buekorps igjen? Jeg har ikke fasiten, men jeg har absolutt en god følelse! Uken etter seminaret traff jeg noen av de nye faneoffiserene på Skansen, en time før rådsmøtet startet i toppen av tårnet. Jeg spurte om hvorfor de var så tidlig ute, og svaret kom kontant: - Greit å være ute i god tid, vi har jo en stor oppgave foran oss. Jeg klarte ikke å la være å smile. Det er jo nettopp dette Skansens Bataljon trenger, offiserer som synes det er kjekt å reise på Skansen - klare for å yte en stor innsats for korpset vi alle er så glade i. Jeg tviler på om Skansens blir kjempe stor kommende sesong, men jeg tror faktisk dette kan være starten på et nytt eventyr på Skansen. Vi vet av erfaring at et samlet og motivert råd kan skape mirakler, men det kan ta tid og det kan virke umulig av og til. Det viktigste er at offiserene ikke gir opp, men jobber hardt for at Skansens Bataljon skal bli et enda bedre sted å være for unge skansegutter. Samtidig må de selvfølgelig markedsføre og fortelle alle gutter i buekorpsalder om hvor gøy det er å gå i Skansens. Men det er også flere som kan gjøre noe...

Noen vil kanskje kalle meg en stor optimist. Og noen vil kanskje kalle meg en idiot, som skryter av offiserene før de virkelig har bevist at de er kompetente til å gjøre jobben som en offisers rolle krever. For noen måneder siden fikk jeg mange reaksjoner på et innlegg om noe jeg ikke synes var bra, da synes jeg det er rett å si ifra når jeg ser noe bra også. Og selv om jeg ikke har sett resultatet på deres arbeid enda tar jeg tar sjansen, for det er særdeles viktig at vi gamlekarer nå står sammen med offiserene. Viser at vi har troen på dem og at vi stiller opp hvis de trenger vår støtte. Faktum er at alle kan gjøre NOE. Ikke alle har tid eller lyst til å delta i diverse komiteer, ta vakter på Brushytten eller skrive lange innlegg i Skansegutten. Men alle kan framsnakke Skansens Bataljon. Alle kan fortelle naboen at sønnen deres bør begynne i Skansens. Alle kan ringe eller sende en mail til offiserene og ønske dem lykke til. ALLE kan vise at de bryr seg! Jeg tror dette kan være en viktig del av prosjektet med å løfte Skansens Bataljon til nye høyder; et korps og en gamlekar forening fylt av glede og positivitet.

Jeg starter med å gi et klapp på skulderen til alle offiserene og ønsker dem lykke til. Jeg håper at flere gjør det samme!