I en festsang fra 1930 heter det: Madam Prom er ei mer, nyter hvilen så kjær, HELTEBORG, den er sunket i grus.

Den gang visste alle hvem Madam Prom var, og hva HELTEBORG stod for. I dag er det nok ikke så.
Helteborg forbinner vel de fleste baremed en spesiell utmerkelse, nemlig det hederstegn som kan deles ut en gang i året, fortrinnsvis til en eldre skansegutt som har gjort særlig mye for korpset.

Første gang denne orden ble utdelt, var i 1933, og det korpsets poet og historiker, Alfred Madsen, som fikk det. Dette første eksemplaret er nå i Buekorpsmuseet's eie og kan sees der.
Det var i 1932 tanken om et slikt hederstegn ble tatt opp i Rådet, og man skrev ut en konkurranse om beste utkast. En av disse var laget av Peter Alexander Nielsen, som hadde vært med i Skansens Kårdekorps i 1870-årene. Hans idé var å risse i medaljen er grunnplan av det som en gang hadde vært skanseguttenes festning oppe på fjellet - HELTEBORG. Der hadde han selv vært mang en gang og kunne fortelle mye om den.

Helteborg skriver seg fra Skansekorpsets aller eldste historie. Det var en steinborg som guttene selv hadde bygget i nærheten av Skansemyren stasjon på Fløibanen. Den var ca. 4 x 5 meter på grunnplanet og ca. 2 meter høy. Murene var en halv meter tykke, og laget av stein fra et gammelt sauefjøs. Pakteren på Skansemyren var lite begeistret for borgen og den aktivitet som utfoldet seg der, og forsøkte stadig å rive den ned. Men guttene kom igjen og bygget med opp igjen, for den hadde de som mål for utflukter, og her utkjempet det seg harde slag med "fienden" fra andre strøk i byen.
På den store, åpne plassen foran borgen drev guttene med idrettsøvelser av forskjellige slag, så som høyde- og lengdehopp, bryting og boksing.
Skanseguttene var stadig på ferde i området ved Helteborg. Ofte var det bare en stasjon på veien til Fløifjellets topp, og husk: Det var en stri tur i gamle dager, da det hverken fantes vei eller bane. Selv på 17. mai la de turen opp til Helteborg, og i 1872 måtte de vandre i en halv meter snø dit opp.

Interessen for Helteborg avtok i slutten av 1880-årene, for tidene var blitt fredeligere, og guttene konsentrerte seg mer om eksersis og utmarsjer til stedet som Isdalen og Munkebotten. Og så en dag var borgen for alltid jevnet med jorden, og det er ikke lett å finne spor etter den idag.
Men minnet om den lever videre i form av korpsets høyeste utmerkelse og forteller om en tid da guttene hadde andre mål og andre aktiviteter enn i dag.

Skansens Bataljons Helteborgriddere per dags dato 1933 - Alfred Madsen 1934 - Arthur Skjelbred 1935 - Ragnvald Kristiansen 1936 - Harald S. Lie 1937 - Ole Pettersen 1938 - Arthur Ingebrigtsen 1939 - Karl Glesser 1946 - Egil Danielsen 1947 - Sandvikens Bataljon 1949 - John Heggelund 1950 - Arthur Monsen 1951 - Johan Husum 1952 - Sigurd Kristiansen 1953 - Kjell Frotjold 1954 - Reidar Aas Olsen 1956 - Samuel Hoem 1958 - Nordnæs Bataillon 1960 - Torstein Sletten 1964 - Arthur Sunde 1970 - Asbjørn Lie 1971 - Carl Ingolf Jensen 1972 - Rolf Sejersted 1974 - Bjørn Dahle 1975 - Odd Pedersen 1977 - Alf Eriksen 1980 - Endre Thomassen 1983 - Willy A. Nielsen 1985 - Ole Rakner 1987 - Obert Wetaas 1990 - Kjell Nesse 1991 - Jan Skulstad 1992 - Thorstein Eriksen 1993 - Bernt Egil Fjærestad 1995 - Tor Skulstad 1996 - Svein Elholm 1998 - Kjell Jarle Fjellstad 1999 - Gunnar Thorbjørnsen 2000 - Eirik Hagesæter 2003 - Jarl Reidar Skare Formann i Skanseguttenes Forening, Jarl Reidar Skare, mottok Helteborgorden i 2003, for sin gode innsats for Skansens Bataljon.