Skansegutten.no


--

Hovesiden
Informasjon
Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Fotoalbum
Videoklipp
Gjestebok
Kontaktskjema
Linker
På stedet hvil... 
Skansens Bataljon
Informasjon
Sesongprogram
Marsjrapporter
Rådet
Uniformer
Hederstegn
Lover
Historie
Sanger
Skansegutten
Sjefsregister
Kontakt
Foreldregruppen

Skanseguttenes Forening
Informasjon
Styrer/komiteer
Lover
Brushytten
Kontakt

























Verdens stiligste buekorps
SKANSENS
BATALJON
stiftet 22. mai 1860
:.Vi ser i arkivet.:



Buer & geværer

Trodde du Skansens Bataljon alltid har marsjert med buer, da må du tro om igjen. Vi ønsker denne gangen å presentere en tekst vi fant i Skansegutten nr. 2 1982. Den gangen marsjerte Skansens Bataljon med rifler, men året etter, altså i 1983 gikk Skansens Bataljon tilbake til buer.


Det heter jo BUEKORPS. Derfor er det liten tvil om at de fleste korpsene her i byen en gang i tiden har hatt buer som effekter for de meninge. Lenge hadde vi bare Dræggens Buekorps, som forresten også brukte geværer i en årrekke, fordi det var høyeste mote i 1870 og 80-årene. Etter Dræggens gikk Skutevikens tilbake til buene en gang i 1930-årene, og etter krigen har både Laksevåg, Nygaards, Sydnæs og Wesselengens fått buer.

Hvordan er det nå med Skansens Bataljon? Har skanseguttene noen gang hatt buer? Det har de. Da korpset med stiftet i 1860, hette det Skandsens Buekorps, og de menige hadde buer i tillegg til rødmalingsstokkene. Buene deres var laget av simple tønnebånd, som guttene fikk av kipperne nede på Stølen. De laget nemlig tønner, som ble holdt sammen med tønnebånd. Det var lett å bøye dem, og de ble bruktbare buer når det ble satt på hyssing eller streng. På Helteborg, som var skanseguttenes standplass oppe ved Skansemyren, drev de skyteøvelser med sine primitive buer, dels mot småfugl og ekorn, som selvfølgelig aldri ble rammet alvorlig.

I 1889 var det slutt med buene, og da fikk skanseguttene kårder, og korpset måtte ha nytt navn: Skansens Kårdekorps. Kårdene var små sverd, laget av tre, og de hadde gjerne et hjerte av metall over håndtaket for å beskytte eiermannen om han skulle komme i kamp. Etter at korpset ble kompani i 1880, brukte de menige dels kårder, dels tregevær. Men fra 1890, da korpset ble bataljon, var det for alltid slutt med kårder og buer. Fra nå av hadde alle soldatene tregevær, som ble utlevert hver søndag fra en kjeller nede i Fjellgaten. Tregeværene ble brukt like til 1932, altså i over førti år. Men da ville ikke guttene lenger nøye seg med så simple saker.


Rifler var, om ikke kravet, så i hvert fall et sterkt ønske. Skansens Batajons Gamlegarde, som var stiftet 2. juni 1931, satte i gang for å skaffe de nødvendige midler til kjøp av rifler. Et større lotteri skaffet en god del penger, danseaftener og tefester resten. Og dermed kunne tregeværene få sin avløsning 28. februar 1932. Det var første søndag i sesongen, en strålende dag med aldri så lite vår i luften. Gamlekarene måtte under fanen fra 1880 og kom marsjerende opp på Skansen med hver sin spliter nye rifle på skulderen. Så fant overleveringen sted. Korpset stilte opp på to geledd med rygg mot hverandre, og gamlekarene marsjerte frem på to geledd, et på hver side av bataljonen. Så gjorde de front mot guttene og byttet effekter. Dermed var sermonien over, og i samlet tropp gikk turen rundt i strøket. Guttene med nye rifler og gamlekarene med de gode, gamle tregeværene. Og mellom de to troppene kom Divisjonsmusikken som spilte gamle og ny marsjerer så det var en fryd. Begivenheten sluttet med defilering og parade og ble behøring dekket av pressen med både tekst og bilder.

I mer enn femti år har nå rifler vært skanseguttenes kjennemerke. Stadig har det vært behov for reparasjoner og fornyelser, og mens korpset begynte med 60 rifler, er beholdningen i dag økt øket til 160. Men desverre er riflene nå så medtatt at spørsmålet melder seg med full tyngde: Skal korpset gå til totalt utskiftning av rifler eller kanskje gå over til buer? Den som lever får se.

Egentlig må vel buer være det rette utstyret for et buekorps. Riflene kan tross alt gi et falsk bilde av militære avdelinger. Det kan være en god nok grunn til å bytte. Saken har også en estetisk side. Vakrere syn enn Dræggens Buekorps med 150 gutter på tre geledd, med røde sløyfer på lette buer, må man vel lete lenge etter, det er vel en alminnelig oppfatning.

Det heter at eksersis med buer er vanskeligere enn med rifler. Det kreves i alle fall mere plass. Sannsynligvis er det noe i det. Plassen på Skansen, er så visst ikke stor. Men det fins andre plasser i nærheten av korpsets strøk: Mulebanen. Blomstertorget, Fisketorget for bare å nevne noen. Litt marsj skader ikke, aller minst i et buekorps som gjerne vil være på topp.

Torstein Sletten



Om det var denne flotte teksten som satte tankene i spinn vites ikke av oss, men allerede i neste nummer av Skansegutten kan vi lese følgende under "Tilbakeblikk på sesongen 1983" skrevet av avtroppende sjef Jan-Petter Mjaatvedt:

"Allerede 3. marsjdag skulle en historisk begivenhet finne sted. Skansens Bataljon skulle skifte ut riflene, etter 52 år, med buer. Korpset stilte på Skansen, med et antall på 103, kl. 15.30. Været var strålende. Torstein Sletten holdt en historisk tale om korpset og hvordan det har forandret effektene gjennom historien. Deretter ble en og en pelotong tatt fram til sjefen, og riflene ble byttet ut med de nye buene. Så gikk korpset en tur i strøket for å vise seg fram for beboerne. Da korpset hadde fått nye buer, ble Rådet enig om å forandre litt på oppvisningen, slik at det skulle bli mer flytt i den, og for at den ikke skulle være så lang."



Buer er også i dag en del soldatenes effekter, og vil nok være det i lang tid fremover. Buene leveres ut til soldatene ved innmelding, og leveres inn ved sesongslutt. Korpset bruker mye tid og penger på at buene til en hver tid skal være i topp stand, og utenfor sesongen beises og repareres buene av korpsets og foreningens materialforvalter.
På buen festes også røde og grønne bånd, og på 17. mai festes det norske flagget i buens spor.



Velger avslutningsvis å sende en oppfordring til korpsets soldater og foreldre: TA GODT VARE PÅ DIN BUE, DEN ER EN DEL AV SKANSENS BATALJON.




Kilder: Skansegutten nr. 2 1982 og nr. 1-2 1983.

Foto: Skansens Bataljons historiebok 1860-1960 & Lars Petter Jørgensen.
Publisert på internett: 31. august 2004 & 24. juni 2008
Klargjort for internett, samt tilleggstekster: Lars Petter Jørgensen








© 2000-2006 Skansens Bataljon & Skanseguttenes Forening,
Skansen Brannstasjon, Øvre Blekevei 1, 5018 Bergen.

Design og drift Lars Petter Jørgensen


Lenker til våre
støttespillere





















Lyst å bli skansegutt?
Meld deg inn i verdens stiligste buekorps; Skansens Bataljon. Hos oss får du være med på
mye moro!

[Les mer]

Korpsets navn er Skansens Bataljon, og dets formål er å samle gutter i godt kameratskap, samt å oppdra dem til veldisiplinerte gutter, som likeledes blir øvet i eksersis og idrett.

§1 Lover for Skansens Bataljon.

Hva er så lystelig å gå som marsjparaden oppå Skansen, hvor Fløyfjell skuer ned derpå, og skogens trær, de vakter står. Mens fanegarden bærer de gamle faner frem og hjem, de unge med geværer alltid ring vil slå om dem.

1. vers "Marsj for Skansens
Bataljon".