Skansegutten.no


--

Hovesiden
Informasjon
Nyhetsarkiv
Nyhetsbrev
Fotoalbum
Videoklipp
Gjestebok
Kontaktskjema
Linker
På stedet hvil... 
Skansens Bataljon
Informasjon
Sesongprogram
Marsjrapporter
Rådet
Uniformer
Hederstegn
Lover
Historie
Sanger
Skansegutten
Sjefsregister
Kontakt
Foreldregruppen

Skanseguttenes Forening
Informasjon
Styrer/komiteer
Lover
Brushytten
Kontakt

























Verdens stiligste buekorps
SKANSENS
BATALJON
stiftet 22. mai 1860
:.Vi ser i arkivet.:


- BATALJONSOPPLØSNINGEN I 1887 -


27. juni 2008

I sommerens første "Vi ser i arkivet" har vi valgt på bla litt i Skansegutten nr. 2 - Desember 1987. Her har vi funnet en historie om bataljonsoppløsningen 100 år før, i 1887. Da opplevde Skansens Bataljon den korteste sesongen i korpsets historie. - Kun to søndager, og den siste var landturen. En av deltagerene, Henrik Håkonsen, leverte en beretning om denne turen i 1934. Ved hjelp av denne forsøkte Skansegutten å gjenngi noe av det som skjedde sommeren 1887.


LANDTUR
Landturen var lagt til en strålende varm sommerdag i midten av juni, til tros for det fine været var det kun 30 gutter som stilte på linje.
Derimot var ordet tilskuersvikt et ukjent uttrykk på de tider. Hele Skansen var full av mennesker som skulle ta farvel med heltene i stramme Skanseuniformer. – Mødre, fedre, søsken, tanter, onkler, naboer og en hel del andre Skanseinteresserte.
Klokken av ikke mer enn 08.00 da korpset marsjerte ut fra Skansen, med sjef, Tharald Tharaldsen i spissen.
De to dyktige trommeslagerne Petter Olsen og Garman Jackobsen hadde også møtt opp, så alt lå i grunnen til rette for en kjempefin landtur i god Skansestil.

VERVING UNDERVEIS
Oppslutningen blant de aktive var som nevnt heller dårlig, men offiserene viste hvordan de skulle øke tallet underveis. De rett og slett vervet gutter på veien. Henrik Håkonsen som altså har skrevet denne historien ned selv en slik som ble vervet.
En av offiserene stoppet og spurte om han og broren ville være med. Henrik tvilte litt, men da dro offiseren plutselig opp noen røde og grønne bånd fra lommen og sa han skulle få gå som halvtropp. Et slikt tilbud kunne ikke noen si nei til, så dermed hadde korpset fått to nye soldater.
Vi vet ikke hvor mange som sluttet seg til Skansen på veien, men tør tippe at det ble en del ekstra halvtropper i linjene ettersom korpset nærmet seg Fantoft. Der skulle man foreta en pause i den hete sommervarmen. Men bare etter en kort stud kom en mann og anmodet guttene om å dra på landtur et annet sted, da de forstyrret kirke og helligdagsfreden. Det ble etter dette naturlig nok diskusjon om hvor en nå skulle legge turen videre. Forslaget varierte fra Munkebotn til Grimstadneset, valget falt på en mellomting. Marsjen forsatte nå videre oppover Nordåsvannet, hvor man endelig kunne slå seg til ro.

BADEGØY I NORDÅSVANNET

Nordnåsvannet var varmere og mer innbydende enn noen gang tidligere, så stort sett hele bataljonen pluss følge deltok i badingen som foregikk fra en liten holme ute i vannet. For å komme seg ut på holmen tjuvlånte guttene 2-3 båter som lå nede ved stranden.
Badingen foregikk selvsagt ikke uten dramatikk. En av deltagerne rotet vekk uret sitt, så hele bataljonen måtte være med å lete etter det. Da uret ble funnet var det stor jubel i leiren, den ble imidlertid kortvarig.
Inne på land stod to villaeiere som ville ha båtene sine tilbake, og til lands med båtene bar det i en fart. Det sies at de siste etternølerne måtte svømme over.
Ut på ettermiddagen gikk turen nedover til Paddemyren, hvor en av deltagerne hadde slektninger. Der ble de til det lakket mot aften. Da var det oppstilling for så å begi seg på hjemveien.

BATALJONSOPPLØSNING
Alt gikk vel til korpset nærmet seg Fløyen (ja, det står faktisk Fløyen i våre kildematerialer), da en av soldatene plutselig begynte å løpe etter en flokk høns. Dette er jo et klart brudd på disiplinen, så en av offiserene ga soldaten et slag med sabelen over leggen. (Bra vi ikke har slike offiser i dag. –huff, huff). Den unge soldaten satte seg til å hyle og skrike i veikanten. Dette ble tydelig for mye for sjefen, som etter denne episoden nektet å gå et skritt videre med korpset.
Offiserene ble ganske irriterte, og en av dem ropte til sjefen: - ”Du kan ikke bare stikke á, de e din plikt å samle inn effektene på Skansn”. Sjefen erklærte da meget høytidlig at han frasa seg alt ansvar for disse.
Og dermed var bataljonsoppløsningen et faktum. Noen av deltagerne måtte bære effektene til Skansen under publikums infarne bemerkninger. Det ble en sørgelig avslutning på turen, som til tross for dårlig oppslutning kunne blitt ganske vellykket.

HELTENE FRA 1887
Men om sesongen 1887 fikk en sørgelig slutt, så var det ikke verre enn at korpset stilte på linje året etter.
De som tok korpset opp igjen i 88, gjorde visstnok en kjempe jobb, for i den håndskrevne historieboken fra 1920 står det skrevet at disse heltene fra 1887 må aldri glemmes.
Deres verk ble til og med berømmet i den første Skansesang vi i dag kjenner til. Den lyder i all enkelhet som så:
I 87 ble det gjort, singeli boys, hurra, og siden er det vokset stort, singeli boys, hurra, Vår første sjef skal rosen ha, ti han har virket meget bra. :,: Singeli boys, singeli boys, singeli boys, hurra.:,






 




© 2000-2006 Skansens Bataljon & Skanseguttenes Forening,
Skansen Brannstasjon, Øvre Blekevei 1, 5018 Bergen.

Design og drift Lars Petter Jørgensen






Tharald Tharaldsen
Sjef 1887-88


Martin Mortensen, 12år
Soldat 1887



Garman Jackobsen
Tamburmajor 1987


Kilder:
Skansegutten nr. 2 - Desember 1987
SB Historie 1860-1960

Publisert på internett:
27. juni 2008

Klargjort for internett av:
Lars Petter Jørgensen